Antimobbearbeid

Alle skolene i Vestre Toten kommune jobber for å forebygge mobbing. Fra 1. august 2017 er det vedtatt et nytt regelverk om skolemiljø. Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevenes egen opplevelse av hvordan de har det på skolen, som er avgjørende. Opplæringsloven § 9a – 3 og 4 ledd omhandler skolens aktivitetsplikt.

Innhold

Aktivitetsplikt

Skolens aktivitetsplikt kan deles inn i fem delplikter:

  • Plikten til å følge med
  • Plikten til å gripe inn
  • Plikten til å varsle
  • Plikten til å undersøke
  • Plikten til å sette inn tiltak

Opplæringsloven § 9A

9 A-1. Verkeområde for kapitlet

Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av §§ 9 A-10 og 9 A-11.

9 A-2. Retten til eit trygt og godt skolemiljø

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

9 A-3. Nulltoleranse og systematisk arbeid

Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.

Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.

9 A-4. Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø

Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.

Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle.

Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka.

Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø.

Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid.

Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå

a) kva problem tiltaka skal løyse
b) kva tiltak skolen har planlagt
c) når tiltaka skal gjennomførast
d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka
e) når tiltaka skal evaluerast.

Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.

9 A-5. Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev

Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.

9 A-6. Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker

Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til Fylkesmannen etter at saka er teken opp med rektor.

Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal Fylkesmannen avvise saka, med mindre særlege grunnar gjer dette urimeleg. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til Fylkesmannen.

Skolen og skoleeigaren skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som Fylkesmannen meiner må til for å greie ut saka. Fylkesmannen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i Fylkesmannen si saksbehandling.

Kjem Fylkesmannen til at skolen ikkje har oppfylt aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5, kan Fylkesmannen vedta kva skolen skal gjere for å sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det skal setjast ein frist for gjennomføringa av vedtaket, og Fylkesmannen skal følgje opp saka. Fylkesmannen kan vedta reaksjonar etter skolen sitt ordensreglement, jf. § 9 A-10, eller at ein elev skal byte skole, jf. § 8-1 fjerde ledd.

Avgjerda til Fylkesmannen er eit enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i forvaltningsloven. Skoleeigaren har ikkje klagerett.

9 A-7. Det fysiske miljøet

Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.

Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid tilrår. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane.

Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar.

Dersom ein elev eller forelder eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningsloven som om det var gjort enkeltvedtak.

9 A-8. Elevdeltaking i arbeidet med skolemiljøet

Elevane skal få ta del i planlegginga og gjennomføringa av arbeidet for eit trygt og godt skolemiljø.

Elevrådet kan oppnemne representantar til å vareta elevane sine interesser overfor skolen og styresmaktene i skolemiljøsaker. Dersom det finst eit arbeidsmiljøutval eller liknande organ ved skolen, kan elevane møte med opp til to representantar når utvalet behandlar saker som gjeld skolemiljøet. Representantane skal bli kalla inn til møta med talerett og rett til å få meininga si protokollert. Dei skal ikkje vere til stades når utvalet behandlar saker som inneheld opplysningar som er omfatta av lovfesta teieplikt.

Representantane skal få den informasjonen dei treng, men ikkje opplysningar som er omfatta av lovfesta teieplikt. I den mon det trengst, har dei rett til opplæring for å skjøtte oppgåvene og fritak frå undervisninga.

9 A-9. Informasjonsplikt og rett til å uttale seg

Skolen skal informere elevane og foreldra om rettane i dette kapitlet. Skolane skal òg informere om aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5 og om høvet til å melde saka til Fylkesmannen etter § 9 A-6.

Dersom skolen finn ut at noko ved skolemiljøet kan skade helsa til elevane, skal elevane og foreldra snarast mogleg varslast om det.

Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet, elevrådet og foreldra skal haldast informerte om alt som er viktig for skolemiljøet, og så tidleg som mogleg takast med i arbeidet med skolemiljøtiltak. Dei har rett til innsyn i all dokumentasjon som gjeld det systematiske arbeidet for eit trygt og godt skolemiljø, og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som er viktige for skolemiljøet.

Definisjoner

Det finnes mange definisjoner på hva mobbing er. Vi har valgt å legge Regjeringens omforente definisjon til grunn:

Mobbing
  • En person blir mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en negativ eller aggressiv handling når noen med vilje påfører en annen person skade eller smerte – ved fysisk kontakt, ved ord eller på andre måter. For å kunne bruke betegnelsen mobbing skal det også være en viss ubalanse i makt- og styrkeforholdet: den som blir utsatt for de negative handlingene, har vanskelig for å forsvare seg og er noe hjelpeløs overfor den eller de som plager ham eller henne.
  • Etter denne definisjonen, som også blir brukt internasjonalt, er mobbing kjennetegnet av disse tre kriteriene: 1) Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet adferd, som 2) gjentar seg og varer ved over en viss tid 3) i en mellommenneskelig relasjon som er preget av en viss ubalanse i styrke- eller maktforholdet. Mobbing inntreffer ofte uten noen åpenbar provokasjon fra offeret si side.
  • Opplæringsloven omfatter både direkte mobbing, med etter måten åpne angrep på offeret, og indirekte mobbing, med sosial isolering og utestenging frå gruppa.
Diskriminering
  • Diskriminering innebærer at en person blir dårligere behandlet eller trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsdyktighet, trosbekjennelse, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse. Diskriminering kan  både være direkte og indirekte.
Rasisme
  • Rasisme omfatter diskriminering på grunnlag av «rase», hudfarge eller nasjonalt eller etnisk opphav.

Bestemmelsen gjelder også krenkende ord og handlinger som ikke er mobbing, vold, diskriminering eller rasisme, slik som for eksempel enkeltstående ytringer om utseende eller funksjonshemninger.

Ord eller handlinger som i utgangspunktet ikke er ment å være krenkende, vil likevel kunne oppfattes slik. Ulike aldersgrupper og sosiale og kulturelle grupper vil ha ulike normer for adferd. Et utsagn eller en handling som ville være akseptabel innad i gruppen, vil kunne virke krenkende eller skremmende på elever utenfor denne. Her kan det være en utfordring å finne balansen mellom humor og krenkelser.

Bestemmelsen gjelder både situasjoner der krenkende ord eller handlinger kommer fra medelever og der de kommer fra personalet.

Lenker

Enkel definisjon:

http://www.elevsiden.no/atferd/1098242831

Læringsmiljøsenteret: Definisjoner og forklaringer: 

http://laringsmiljosenteret.uis.no/mobbing/hva-er-mobbing/

Ulike former for mobbing

Tradisjonell mobbing, fysisk mobbing

Det er langt vanligere at gutter bruker denne formen enn jenter, og fysisk mobbing er generelt ikke den mest utbredte typen. Fysisk mobbing er sjeldent taus, slik at verbal trakassering er en sak i tillegg. Den vanligste formen for tradisjonell mobbing er ondsinnet erting, og den brukes av både gutter og jenter. Utfrysing er en tredje type, og den er relativt sett mest brukt av jenter. En annen og viktig side ved tradisjonell mobbing er hvorvidt den er åpen eller skjult. Med åpen mobbing mener en her at tegnene er tydelige for mobbeofferet og andre som er til stede, mens skjult mobbing er bruk av kamuflerte eller tvetydige tegn. Mobbing mellom jenter har ofte preg av skjulte tegn, men ikke alltid.

Digital mobbing

Hovedmotivet for å mobbe andre på tradisjonell måte og digitalt er det samme; makt over den man utsetter for noe negativt og tilhørighet til/med de man plager samen med; proaktiv aggresjon. Forskning viser imidlertid at de som driver med digital mobbing selv også ofte blir utsatt for det, samtidig som de som blir utsatt for tradisjonell mobbing har en økt sannsynlighet for å mobbe digital. Hevnmotivet blir av mange forskere trukket frem som et viktig tilleggsmotiv når det gjelder digital mobbing, det er altså lettere å ta igjen når man ikke ser personen. Mange velger også denne formen for mobbing fordi voksne ikke i samme grad er til stede på den digitale arena sammenlignet med den fysiske, dermed kan det være vanskeligere å oppdage denne type mobbing.

Skjult mobbing

Skjult mobbing har et uttrykk som ofte virker udramatisk og ufarlig for utenforstående og derfor tror voksne gjerne at vanskene ligger hos offeret. «Hun er jo så stille og forsagt», eller han har jo en veldig spesiell væremåte». Skjult mobbing kan ofte foregå over svært lang tid og for mange kan plagingen medføre psykiske og sosiale vansker gjennom hele livet. Når en elev utsettes for skjult mobbing er det en særlig stor utfordring å få tak i samspillet fordi aggresjonene som utøves ofte har et lite dramatisk uttrykk. Fysiske voldshandlinger er synlige, og trakassering ved bruk av stygge ord er hørlig, men når noen plager medelever indirekte, er aggresjon fordekt. Indirekte mobbing består av mange ulike teknikker som varierer, men som har det til felles at de ikke har et tydelig aggressivt uttrykk slik som slag, spark og stygge bemerkninger. Skjult mobbing starter ofte med baksnakking og ryktespredning om en person. Prosessen foregår ved at en elev begynner å snakke negativt om en annen elevs utseende, personlighet eller handlinger til andre. Det trenger ikke være slik at personen objektivt sett skiller seg ut fra andre, men når noe blir sagt lenge nok har det en tendens til å fete seg som en sannhet.

 

Skjult mobbing kjennetegnes best ved krenkende og nedlatende handlinger, kommentarer, blikk, unngående atferd, “stå i ring og blikke”, og varer bare noen sekunder, men ødelegger dagen. Kroppslige uttrykk som hevet øyebryn, skuldertrekk, ingen reaksjon i det hele tatt – når det burde vært det, og “kald skulder” kan også defineres for krenkende atferd når det er langvarig og rammer èn person. Mange vil si at det forekommer i jentegrupper og i jentegjengen, men det er også en atferd som er nokså vanlig blant gutter.

 

Skjult mobbing forekommer i alle sosiale lag, gjerne blant smarte og sosialt kompetente elever, kreative og språksterke. Skjult mobbing stoppes MEST EFFEKTIVT ved at lærer SER og forteller at det som ses er skadelig for samspill og for den enkelte elev. Skjult mobbing medfører ofte at noen er/blir syk, får uspesifiserte plager som hode og magevondt, og skjult mobbing er den faktoren sammen med digital mobbing som kan prege angst for livet. Skjult mobbing MÅ defineres i forkant av undersøkelser, for på den måten forstår elevene hva de skal respondere på ved undersøkelser. “Innblikk” av Tove Flack er en virksom undersøkelse. Skjult mobbing leder til sosial angst, at elever føler seg ubrukelig, at ingen vil være venner, svikt i selvtillit faglig og sosialt, spiseforstyrrelser og skolevegring.

 

Skjult mobbing:
Negativ og skadelig kommunikasjon (direkte, indirekte og på nett) Tove Flack: skjult mobbing:
http://laringsmiljosenteret.uis.no/mobbing/hva-er-mobbing/skjult-mobbing/jenter-mobber-i-det-skjulte-article1569-14217.html

FUG skjult mobbing:
http://www.fug.no/skjult-mobbing.147673.no.html

Direkte mobbing

Direkte mobbing skjer når angrepet er åpent. Direkte mobbing kan være fysisk mobbing med slag, spark eller verbal mobbing med skjellsord, krenkende og hånlige kommentarer eller trusler.

Indirekte mobbing

Indirekte mobbing er sosial mobbing gjennom for eksempel utestengning, ryktespredning eller lignende. Å bli frosset ut, å ikke få være med i venneflokken og å bli baksnakket, er også indirekte mobbing og går ofte under begrepet ”skjult mobbing”   (Hentet fra www.ung.no)

Det begge formene har til felles, er at mobbingen oftest foregår uten voksne til stede som kan gripe inn og stoppe den, og derfor kan være svært vanskelig å oppdage. De som står bak mobbingen, er gode på å time den, og passer på å ikke bli ferska. I tillegg utføres særlig den skjulte mobbingen ofte av barn og unge som er populære, har en sterk posisjon og er godt likt av voksne. Det kan gjøre det ekstra vanskelig for oss å forstå og tro på det den mobbeutsatte opplever.

Undersøkelser viser at skjult mobbing er blitt det vanligste, men at den fysiske mobbingen er råere enn før. Da er det viktig at vi voksne blir ekstra på vakt og griper inn når vi hører om- eller er vitne til:

  • Utfrysning: Fravær av handling: Ignorere/ikke å regne med eller invitere, prat som stilner og avvisende kroppsspråk
  • Falske venner: Relasjoner bygget for å komme i en spesiell posisjon, oppnå goder som å komme nærmere noen man liker og ønsker å ha for seg selv. Ender ofte med, for den mobbeutsatte, uforståelig opphør av kontakten
  • Baksnakking: Foregår innenfor sirkelen mellom barn/unge som kjenner hverandre. Påvirker deres holdning til andre. Resulterer ofte i andre typer mobbing som utfrysning og ironi/spøk
  • Ironi/spøk: Latterliggjøring i plenum, falsk latter, hemmelig fnising
  • Ryktespredning: Offentlig informasjon/fakta blandet med private antagelser og/eller ”intime” detaljer som gjør historien ekstra god, får folk til å lytte, gir fortelleren følelsen av å bli beundret og gjør den lett å dele med andre
  • SMS og nettmobbing: Personlig informasjon legges ut på nettet,   bilder tas ut av kontekst og spres mot deres ønske og viten. Latterliggjøring og uthengning i kommentarfelt og blogginnlegg.

Sårbare grupper i samfunnet: homofile, unge innvandrere, etc:
http://laringsmiljosenteret.uis.no/mobbing/hva-er-mobbing/saarbare-grupper/

Skolens arbeid

Forebygging

Positiv læringsmiljø

Et godt læringsmiljø er viktig for elevenes faglige mestring. Skavanger skole skal skape en læringsarena der elevene skal føle mestring og oppleve at det er kult å være flink. Skolen (undervisning og SFO) skal ha elever som er tolerante og åpne for ulikheter, og som er gode skolevenner. Elevene skal oppleve skolen som en god og trygg plass å være på. Skolen skal skape en delingskultur som gjør at man lærer av hverandre. Skolen skal legge til rette for et trygt, spennende og kreativt ute- og inneområde, og gi barna positive, konkrete erfaringer med oppgaver de vil møte i hverdagen.

Læringskultur

Holdninger til læring skapes gjennom en positiv læringskultur. En positiv læringskultur preges av at vi har respekt for hverandre og har aksept for forskjellighet. Dette fremmer skolen ved god klasseledelse der aktiviteter i timene legger opp til at alle må bidra, og aktivitetene bygger opp under nysgjerrighet og undring.

Elevadferd

Adferdsregulering er knyttet til hvordan vi aktivt jobber med og rundt elevadferd som bryter med gitte normer og forventninger. Det å jobbe med sosiale ferdigheter og sosial kompetanse gir mulighet for elevene til å lære i samarbeid med andre. Modellering og veiledning i relasjoner mellom elevene, vet vi gir størst effekt. Sosial kompetanse handler om å etablere kontakt med, opprette og holde på vennskap. Alle elever skal ha et elevmiljø som oppleves trygt og sikkert. At elever kjenner skolens ordensreglement, og at de er med på utvikle de regler og forventninger skolen har, jobber vi mye med.

Positive forventninger

På Skavanger skole har vi kollektive forventninger til positiv adferd. Få og klare regler som er formulert som positive forventninger til hva elevene skal mestre, er sentralt. Disse reglene er utgangspunkt for å opparbeide et godt læringsmiljø på skolen. Det har vært viktig å definere forventninger knyttet til faste situasjoner i løpet av dagen slik at lærere og barneveildere som jobber med elevene, kan ha en felles holdning til adferdsbrudd. Dette bidrar til trygge rammer for elevene.

Et godt læringsmiljø er en rettighet og en forutsetning for god læring. Mobbing er derfor noe som ikke skal tolereres. Det er viktig at skolen jobber aktivt med å forebygge og avdekke mobbing. En proaktiv holdning og klare retningslinjer for håndtering, virker forebyggende og er grunnlaget for å ivareta et godt elevmiljø.

Fravær

Fravær har en negativ effekt på elevens læring og etablering av sosiale relasjoner. Elever som er lenge borte fra skolen, kan miste mye læring både faglig, sosialt og emosjonelt. Konsekvensene kan bli store. Skolen har klare regler knyttet til fravær. Lite fravær fører til større stabilitet i elevgruppen, noe som gir tryggere rammer og bedret elevmiljø for den enkelte elev. Skolen anbefaler ikke å ta elever ut av undervisning om det ikke er helt særskilte grunner for det.

Varsling

Alle skoler må følge handlingsplikten og varsle rektor ved mistanke om mobbing.

En hver klagesak på det psykososiale miljøet må dokumenteres. Med dokumentasjon menes logg på hendelsesforløp, oppfølgingsplan, telefonsamtaler med foreldre, møtereferater m.m. Dokumentasjonen oppbevares alltid i mappa til den som opplever krenkelser eller mobbing. Ved påvist mobbing skal det også ligge kopier av dokumentasjon i mobberens mappe.

Oppfølging

Skolen følger opp varslingen og setter i verk tiltak om de oppdager at noen har blitt mobbet.

 

Lærernes ansvar

Lærerne har en viktig rolle i å forebygge mobbing og bidra til et positivt skolemiljø. I følge handlingsplikten (Opplæringslovens § 9a – 3 andre ledd) har også lærere plikt til å varsle rektor ved mistanke om mobbing.

Forebygging

Som lærer kan du gjøre følgende for å bidra til et positivt skolemiljø:

  • Følge opp slik at vennskap og relasjoner mellom jevnaldrende i klasse og på tvers av trinn er trygge og gode. Det å ha venner og oppleve sosial attraktivitet er viktig for  alle. Skal man bli god, må man trene, og det er ofte gjennom små ting daglig at store ting skjer.
  • Gi god informasjon til nye elever og deres foreldre. Være særlig bevisst overganger, f.eks mellom barnehage og skole, eller mellom trinn.
  • Ta opp temaet mobbing i klassemøter og engasjere elevene i arbeidet med forebygging. Gjøre elevene bevisst på hvordan mobbingen foregår, og at tilskuereffekten er like alvorlig som selve mobbingen.  Passive elever kan også forsterke mobbingen.
  • Ta opp mobbing som foregår i sosiale medier, og dette bør også være temaer på foreldremøter.
  • Jobbe for gode relasjoner mellom elev og lærer. Alle elever må kjenne at de er godt likt. Å være alene eller kjenne på utenforskap er skadelig for barn i oppvekstalderen. Alle elever skal føle trygghet og tilhørighet.
  • Arbeide med utvikling av god klasseledelse og god undervisning. Den autoritative lærer viser et godt forhold til alle elever, strukturerer dagene godt, starter- og avslutter timene godt, utvikler elevene sosialt og personlig, følger opp krenkelser, forebygger og bruker fellesskapets verdier som del av undervisningen.
  • Arbeide med gode regler for klassen, følge opp og samarbeide med elevene og være en del av skolens “vi”, og  vise lojalitet  til regler og normer.
  • Vise gode holdninger til alle elever, skape forventning til læring og god atferd i klasserom og skole. Gode elev-lærerrelasjoner forbedrer elevenes læreprosesser gjennom mestring,  arbeidsinnsats, samarbeidsatferd og prestasjoner. Elevene blir motiverte og opplever at skolen er meningsfull. Lærers elevsyn avleses og tolkes hurtig av elever.
  • Det fysiske miljøet har innvirkning på atferd. Ha derfor fokus på orden, at ødelagte ting erstattes eller repareres og at ting har sin faste plass.
  • Foreldrene er ressurspersoner og har god kjennskap til sine barn. Hjem-skolesamarbeid handler om felles kunnskap, bygge kontakt og utvikle felles forståelse, gjensidig støtte og tillit, og vise at man i fellesskap kan få til tydelige forventninger til elevene/barna.
  • Etablering av kultur for læring og et fellesskap som støtter læring, forebygger utenforskap, danner positive barn/elever, og skaper ønske om utdanning for fremtiden.

Inspeksjoner

Mesteparten av mobbingen skjer der det ikke er tilsyn eller voksne tilstede. Gode inspeksjonsrutiner er derfor svært viktig, og lærere i inspeksjon skal være synlige. Det må være inspeksjon der elevene er! Dette er en hovedsakelig faktor for forebygging av krenkende atferd. Elever kan tegne kart over skolegården, elevene kan selv peke ut hvor det forekommer krenkende atferd og mobbing. Voksne må være der elevene er, der det er mulig å gjemme seg bort, der elevene flokker seg, og gripe inn med en gang det skjer noe. Det er forbudt å gå forbi barn som har det vanskelig.

Varsling

Alle lærere må følge handlingsplikten og varsle rektor ved mistanke om mobbing.

En hver klagesak på det psykososiale miljøet må dokumenteres. Med dokumentasjon menes logg på hendelsesforløp, oppfølgingsplan, telefonsamtaler med foreldre, møtereferater m.m. Dokumentasjonen oppbevares alltid i mappa til den som opplever krenkelser eller mobbing. Ved påvist mobbing skal det også ligge kopier av dokumentasjon i mobberens mappe.

Oppfølging
  • Lærer avklarer med rektor hvem som følger opp varslingen.
  • Innkalle berørte parter til møte snarest mulig.
  • Skrive referat med forslag til tiltak og evt enkeltvedtak og sende referatet til berørte parter.
  • Iverksette tiltak og eventuelle enkeltvedtak.
  • Innkalle til –  og gjennomføre oppsummerings- og evalueringsmøte.
  • Dokumentasjon i saken legges i kommunens sak- og arkivsystem og i elevmappen.

Elevenes ansvar

Du har som elev rett til et godt og inkluderende miljø. På skolen skal du lære ulike fag og utvikle deg sosialt og personlig. Du skal ikke oppleve å bli krenket, mobbet, utestengt eller slått. Skolen har plikt til å sette i gang tiltak med en gang om de oppdager brudd på dette.

Forebygging

Hva kan du som elev gjøre for å bygge et positivt skolemiljø og hindre at mobbing oppstår?

  • Vise respekt for andre
  • Invitere andre med på leiker og aktiviteter
  • Være inkluderende
  • Kjenne til skolens regler og rutiner
  • Vite hvilke tiltak skolen har for trivsel og elevmiljø
  • Delta aktivt i sosiale arrangement ved skolen
Varsling

Hvis du ser en medelev som blir mobbet, eller opplever selv å bli mobbet, er det viktig at du sier i fra. Det kalles å varsle. Slik varsler du om mobbing:

  1. Du kan si det til kontaktlæreren din, helsesøster eller en annen voksen på skolen eller hjemme. Du kan også varsle rektor.
  2. Du kan be skolen sette i gang tiltak, og du skal få informasjon om hva skolen gjør. En hel klasse eller elevrådet kan også be om at skolen gjør noe.
  3. Skolen tar kontakt med deg og bekrefter at den har mottatt varslingen fra deg.
Oppfølging

Skolen følger opp varslingen og setter i verk tiltak om de oppdager at noen har blitt mobbet.

  • Skolen må gjennomføre samtaler med elevene.
  • Skolen må gjennomføre undersøkelser av skolemiljøet. 

Hvis du ikke synes tiltakene som settes i gang fungerer, kan du gjøre følgende:

  • Si ifra til kontaktlæreren
  • Send inn en skriftlig klage til kontaktlæreren.

 

For foreldre

Opplæringsloven gir dere som foreldre rett til å bidra til og å få informasjon om elevenes skolemiljø.

Arenaer som er viktige for samarbeid om elevenes skolemiljø er:

  • SU – samarbeidsutvalget
  • Skolemiljøutvalget
  • FAU – foreldrenes arbeidsutvalg
  • Klassekontakter
  • foreldremøter to ganger i løpet av skoleåret
  • utviklingssamtalen to ganger i løpet av skoleåret
Forebygging

I det forebyggende arbeidet har dere som foreldre en viktig oppgave i å bidra til et godt og inkluderende læringsmiljø for din skoleelev:

Stopp mobbing! Gode råd til foreldre
 en et hefte med gode råd til foreldre som ønsker å bidra til å forhindre mobbing.

Hjemmet er et viktig sted for barna å lære sosial kompetanse. Som foreldre blir dere viktige rollemodeller.

  1. Vær et godt eksempel. Snakk hyggelig om folk, vær inkluderende, gjør noe for de sårbare barna.
  2. Ikke aksepter at barna ikke oppfører seg greit mot hverandre. Korriger hvis du er vitne til noe som ikke er greit, selv om det høres ut som en uskyldig kommentar.
  3. Ta mistanke om mobbing på alvor, og forhør deg med andre foreldre og lærere.
  4. Snakk med barnet ditt og vennene deres om hva som er greit og ikke greit å si eller gjøre mot andre, både fysisk og på sosiale medier.
  5. Ikke aksepter eller tillat at noen holdes utenfor. Barna trenger ikke å være venner, men det er opp til foreldrene og lærerne å skape en kultur i klassen om at alle er med, for eksempel i bursdager.
  6. Er barnet ditt en av de populære? Snakk med henne om ansvaret hun har for å gå foran som et godt eksempel i forhold til å være hyggelig og inkluderende.
  7. Vær åpen for at også ditt eget barn kan være en som plager andre. Ofte er mobbingen satt i system, og ofte er plagerne gisler i samme system.

Eksterne lenker:

Slik styrker dere foreldre barnet mot mobbing:

  • Vær en tydelig voksen som selv forventer å bli godt behandlet av omgivelsene.
  • Reager på urett selv og sett grenser, både verbalt og gjennom handling.
  • Snakk med barn om viktigheten av å sette grenser og om at de har rett til å bli behandlet skikkelig.
  • Lær barnet strategier for å motsette seg dårlig behandling: La barnet trene på å si tydelig fra at dette ikke er greit, å ikke la seg avbryte, å bruke et kroppsspråk som markerer styrke, og å heve stemmen for å bli hørt.
  • Ha forståelse for at mobbing tar tid å bearbeide.
  • Legg til rette for at barnet kan bygge sosiale nettverk utenfor skole/barnehage, slik at barnet opplever bekreftelse fra andre som ikke er forutinntatt.
  • Fokuser på alt barnet kan. Behold daglige rutiner og forventninger til deltakelse i hverdagslivet så godt det lar seg gjøre.

Kilde: Du er viktigere enn du tror av Kristin Oudmayer

 

Slik forebygger du at barnet deres mobber andre:

  • Vær et godt forbilde og sett grenser på en varm, rettferdig og tydelig måte.
  • Tilkjennegi tydelig hva som er rett og galt. Fremhev det som er bra, og grip inn ved atferd som ikke er akseptabel.
  • Vær raus og inkluderende, og formidle forståelse for at folk har det vanskelig eller er annerledes enn deg selv.
  • Snakk positivt om andre barn og deres foreldre.
  • Tenk over hva du ser på tv med barna, og hvordan du responderer. Å applaudere sjikanering, manipulering, latterliggjøring og vold, virker ikke forebyggende. Det samme gjelder i sosiale medier.
  • Innfør nulltoleranse for sarkasme og ironi dersom du merker at det brukes mye. Mange barn sliter med å forstå grensene mellom hva som er morsomt, og hva som er sårende.

Kilde: Du er viktigere enn du tror av Kristin Oudmayer

 Foreldre har ansvar for:

  • Hjem-skole samarbeid,
  • positiv omtale om skole,
  • å snakke med barna om deres opplevelser,
  • unngå ensidig å følge barna, men bidra til reflektert og nyansert dialog,
  • ta tidlig kontakt om elevene melder at de ikke har det bra på skolen,
  • hindre unødig fravær,
  • huske på at “vondting”, eller stadig mage og hodesmerter som ikke kan sies å være reelle kan være indikator for ubehag i skole eller samspill,
    • vondting kan også være en reaksjon eller indikator for engstelse.

Eksterne lenker:

Varsling

Som foreldre kan dere be om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet. Det er tilstrekkelig at dere påpeker at det psykososiale miljøet ikke oppfyller kravene i Opplæringsloven og ber om at skolen iverksetter tiltak for å rette på dette. Dette kan gjøres skriftlig eller muntlig.

  1. Varsle rektor skriftlig eller muntlig.
  2. Be skolen sette i gang tiltak. Du skal få informasjon om hva skolen gjør med varslingen.
  3. Skolen kontakter dere og bekrefter at den har mottatt varslingen
Oppfølging

Skolen følger opp varslingen og setter i verk tiltak om de oppdager at noen har blitt mobbet.

  • Skolen må gjennomføre samtaler med elevene.
  • Skolen må gjennomføre undersøkelser av skolemiljøet.

Hvis du ikke synes tiltakene som settes i gang fungerer, kan du gjøre følgende:

  • Sende skriftlig klage til rektor.
    • Foreldrene innkalles til nytt møte hvis de får medhold i klagen.
  • Sende klage til Fylkesmannen.

Tiltak

Det er alltid krevende å finne gode og virkningsfulle tiltak, men noen regler er klare:

  • Alle tiltak må tilpasses og sees i lys av den utfordringen som foreligger.
  • For at tiltaket skal lykkes, er det viktig å bygge et godt tillitsforhold til eleven.
  • Alle tiltak må følges opp over en lang periode, gjerne et helt skoleår eller mer.
  • Alle tiltak må jevnlig evalueres.

PPT kan være en god samarbeidspartner. Mange trenger oppfølging fra fagfolk for å unngå langvarige skadevirkninger. Som rektor bør man sørge for at PPT rutinemessig blir varslet om alle mobbesaker. De kan og bør være en viktig støttespiller og samarbeidspartner i oppfølgingsarbeidet.

Følgende sider kan gi gode tips i arbeidet:

Litteratur

Litteratur om forebygging av, og arbeid med mobbing

  • Farstad, C, Odden, K: Konfliktarbeid i skolen ISBN:  978-82-05-46278-6
  • Stette, Ø red.: Elevenes skolemiljø ISBN:  978-82-7841-903-8
  • Haug, B Teisberg, K m.fl: En for alle ISBN: 978-82-0248-2169
  • Roland, E: Problemløsningsmodeller ISBN: 978-82-15-02494-3
  • Roland, E: Mobbingens psykologi ISBN:  978-82-15-02283-3
  • Flack, T: Innblikk – et sosial-analytisk verktøy for å forebygge og avdekke skjult mobbing ISBN: 978-82-7578-043-8

Publisert: 18.09.2017 13:00
Sist endret: 18.09.2017 13:00