Landbruk

Innhold

1. Landbrukskontoret

Landbrukskontoret har ansvar for forvaltning av økonomiske og juridiske virkemidler som gjelder landbruket. Vi rettleder om ulike tilskuddsordninger og behandler søknader.

Vi holder til i 3. etasje i rådhuset på Raufoss og er en del av planavdelingen. Kontoret er åpent for publikum i rådhusets åpningstid, men det kan være lurt å avtale tid på forhånd. Velkommen!

Kontaktinformasjon og saksbehandlere

Egil Ulsrud - telefon: 61 15 34 43 

E-post: egil.ulsrud@vestre-toten.kommune.no

Anders Kvaløy Olsen - telefon: 61 15 34 58 

E-post: anders.olsen@vestre-toten.kommune.no

Ola Langedal - telefon: 61 15 34 42 

E-post: ola.langedal@vestre-toten.kommune.no

Om landbruket i Vestre Toten

Vestre Toten kommune har nærmere 53 000 dekar dyrka mark og 140 000 dekar produktiv skog.  I kommunen vår har vi faglig dyktige bønder. Vi har et dyrehold basert på mjølk, kjøtt, sau og fjørfe, allsidig og bredt representert. Kornproduksjon med stabile og gode avlinger, flere såkornprodusenter.

Skjema fra Landbruksdirektoratet

Alle skjema som brukes i landbruksforvaltningen ligger på nettsidene til Landbruksdirektoratet.

2. Jordbruk

2.1 Bevaring av dyrka jord

Dyrka jord er et resultat av tusenvis av år med naturlige jordsmonndannende prosesser. Dyrka jord utgjør bare 3 % av Norges landareal, og er i realiteten en ikke-fornybar ressurs. Bare litt over 1/3 av dette arealet er egnet til matkornproduksjon. Bevaring av dyrka jord er en forutsetning for å sikre matforsyningen i landet både på kort og lang sikt.

2.2 Driveplikt på jordbruksareal

Hvis du eier et jordbruksareal, så har du driveplikt i henhold til jordlovens § 8.  Området skal dyrkes eller beites.

Driveplikten i henhold til jordloven kan oppfylles ved at arealet blir leid bort som tilleggsjord til annen landbrukseiendom. En forutsetning er at leieavtalen er på minst 10 år om gangen uten at eieren har anledning til å si opp avtalen. Avtalen må være skriftlig og føre til driftsmessige gode løsninger. Kommunen kan bidra med en mal for jordleieavtale

For mer informasjon, se Landbrukdirektoratets nettside om driveplikt.

Driveplikten gjelder ikke skog. For skog gjelder skogbruksloven.

2.3 Nydyrking

Dersom du ønsker å dyrke nye areal til jordbruksformål, må du søke kommunen om godkjenning. Det må utarbeides plan for nydyrkingsarbeidet med kart over området som skal nydyrkes. Det bør også ligge ved en plan for drenering.

Kommunen vil vurdere hvilke virkninger nydyrkingen vil ha for landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturminner. Ved nydyrking skal det settes igjen en vegetasjonssone mot vassdrag etter nærmere bestemmelser. Hvis du ikke har iverksatt nydyrkingen innen tre år etter at godkjenning er gitt, faller tillatelsen bort.

Her finner du søknadsskjema for godkjenning av plan for nydyrking - SLF 0160 

2.4 Omdisponering

Dersom du ønsker å omdisponere arealer fra for skog til beitemark, må du søke kommunen om godkjenning. Dette gjelder også for midlertidig omdisponering, som for eksempel ved bruk av dyrka mark til juletreproduksjon. Bruk dette søknadskjema i begge tilfeller:

Søknad om omdiponering av areal etter jordlovens § 9

2.5 Miljøkrav

Landbruksforetak som mottar produksjonstilskudd kan ikke, uten samtykke fra kommunen, foreta inngrep av negativ betydning for kulturlandskapet.

Slike inngrep vil være:

  • kanalisering og lukking av elver og bekker
  • lukking av åpne grøfter
  • oppdyrking av skogbryn, kantsoner og andre restarealer mot innmark
  • fjerning av åkerholmer, steingjerder og gamle rydningsrøyser
  • planering av jordbruksarealer
  • oppdyrking eller fjerning av ferdselsårer
  • sprøyting av kantvegetasjon og åkerholmer, med mindre dette er et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet.

Normal skjøtsel av eiendommen regnes ikke som slike inngrep.

Dersom du ønsker å foreta inngrep i kulturlandskapet kan du ta kontakt med kommunen for en forhåndsvurdering eller skrive en søknad til kommunen som vil vurdere tiltaket. Legg gjerne med et kart der tiltaket er tegnet inn.

Vi minner om at inngrepene som er beskrevet ovenfor kan kreve særskilt tillatelse etter annet regelverk, som jordlova, vannressursloven, naturvernloven, kulturminneloven eller plan- og bygningsloven.

Mot vassdrag og kanaler skal det avsettes en to meters vegetasjonssone som ikke skal jordarbeides. Ved nydyrking skal vegetasjonssonen være på minst 6 meter.

Brudd på ett eller flere av miljøkravene ovenfor kan gi reduksjon eller avkorting i produksjonstilskuddet.

2.6 Floghavre

Bekjempelse av floghavre er viktig.

Hvis du har mistanke om floghavre på eiendommen din må du melde fra til landbrukskontoret i kommunen og sende en planteprøve til analyse sammen med et registreringsskjema. Legg planten i en tett papirpose (ikke plast) ved forsendelsen.

Hva må du gjøre:

  • Foreta årlig kontroll av arealer der det kan forekomme floghavre.  Eier/bruker har en særlig plikt til å holde et 20 m bredt belte mot åpne kanaler, elver, bekker, veier og dyrka mark på naboeiendom fritt for frøbærende floghavreplanter. Det samme gjelder arealer som årlig er utsatt for flom.
  • Bekjempe floghavren effektivt, for eksempel ved luking eller sprøyting. Bortluket floghavre skal brennes.
  • Ta nødvendige forholdsregler for at floghavre ikke spres. 

Se mer informasjon på nettsiden til Mattilsynet om bekjempelse av floghavre

  • Dokumentasjon på gjennomført kontroll og bekjempelse skal sendes kommunen hvert år.  Mottatt skjema for registrering av kontrolltiltak og bekjempelse skal returneres til kommunen i utfylt stand senest 15. september.

Personell fra landbrukskontoret og Mattilsynet vil foreta stikkprøvekontroller på eiendommer for å påse at floghavre blir bekjempet effektivt.

Frierklæring?

Hvis du mener å ha utryddet floghavren, kan du søke om offentlig inspeksjon den påfølgende vekstsesongen. Frist før å søke er 1. februar. I kontrollårene må det dyrkes bygg eller vårhvete på det skiftet floghavren har vært.

Dersom kontrollen i to vekstsesonger på rad ikke finner floghavre, erklærer Mattilsynet eiendommen som fri for floghavre.

2.7 Erstatning for avlingsskade

Erstatning kan gis til jord- og hagebruksforetak med betydelig avlingssvikt forårsaket av klimatiske forhold som det ikke er mulig å sikre seg mot.

Meld i fra i tide!

Før du søker om erstatning må du melde fra om skaden til kommunen. Dette må du gjøre så snart du er klar over at skade har skjedd eller kan oppstå. Det blir ikke gitt erstatning til foretak som ikke har meldt skaden. Dette er for at kommunen skal ha mulighet for å kontrollere hva som var årsak til skaden.

Søknadsfrist for avlingssvikt er 31. oktober det året skaden oppsto.

Du kan søke om erstatning via Altinn (elektronisk søknad).

Søknader attesteres av kommunen og Fylkesmannen saksbehandler søknaden. Klageinstans er Statens landbruksforvaltning.

På nettsidene til Landbrukdirektoratet finner du veiledning om avlingsskade.

2.8 Autorisasjon for kjøp og bruk av plantevernmidler

Alle som vil forhandle, kjøpe eller bruke plantevernmidler i yrkesmessig sammenheng, må ha et autorisasjonsbevis (sprøytesertifikat). Det gjelder bønder og andre yrkesgrupper.

Skjema
Skjema for å utstede autorisasjonsbevis for kjøp og bruk av plantevernmidler.

Kurs og informasjon på nett
Plantevernguiden.no er en nettbasert tjeneste som gir deg en samlet oversikt over godkjente kjemiske og biologiske plantevernmidler.

Her finner du mer informasjon om plantevernmidler på Mattilsynets nettsider.

Har du behov for å fornye autorisasjonsbevis kan dette gjøres med nettbasert kurs. Du kan også gjøre det hos Norsk Landbruksrådgivning Innlandet på Lena.

2.9 Halm- og bråtebrenning

Sesongen for åpen brenning av halm og kvist/rydningsvirke i landbruket er i lokal forskrift fastsatt til perioden 15. april - 31. mai i Vestre Toten kommune.

Tidsrom hvor det er tillatt å brenne, er hverdager - dvs mandag - fredag på dagtid fram til kl 18.00.

Det er adgang til å brenne kun halm og rydningsvirke (kvist) innen landbruksnæringen, etter vår lokale forskrift om åpen brenning og brenning i småovner.

Det er ikke anledning for private å brenne noen form for bråte, kvist eller annet avfall. Dette skal komposteres eller leveres til godkjent mottaksplass. Bygnings/rivingsavfall er ikke tillatt å brenne selv om det kun består av rent virke.

Dersom det foretas ulovlig brenning, kan kommunen gi forhåndsvarsel om gebyr ved gjentagelse. Dersom ulovlig brenning fører til brannutrykning, vil kommunen uansett grunn og uten forhåndsvarsel, ilegge gebyr for dekning av utrykningskostnader, minimum kr. 4 250, jfr. kommunestyrevedtak, sak nr. 111/15.

Dersom lovlig åpen brenning fører til utrykning fra brannvesenet pga. at brenningen kommer ut av kontroll som følge av manglende sikkerhetstiltak, annen utvist uaktsomhet, eller at andre vilkår i forskriften ikke er oppfylt, gjelder samme sanksjon som nevnt over.

Rutine for melding om åpen brenning
Alle som skal brenne halm eller rydningsvirke må melde fra til 110-sentralen på Elverum (Alarmsentral Brann Innlandet), tlf 61 14 80 00 skal benyttes.

110-sentralen registrerer tid og sted for brenningen i sitt kartverk slik at de har oversikt over all innmeldt brenning. Dette også av hensyn til evt. skogbrannovervåking.

Dersom henvendelsen gjelder brenning og spørsmål i denne forbindelse som faller utenom ovennevnte rammer for brenning, er dette ikke tillatt og henvendelsen kan avvises direkte av mottageren.

I tvilstilfeller og ved henvendelser som omhandler søknad om dispensasjon (se § 6 i forskriften og vedlagte skjema), kan disse formidles til en av følgende,
via tlf. nr. 61 15 33 00 (sentralbordet i Vestre Toten kommune).

Egil Ulsrud (lanbruksrådgiver)
Eirik Røstadsand (plan- og miljøvernrådgiver)
Bjørn Sondra Kjelsrud (brannsjef)
Trond Granlund (varabrannsjef)

Se vedleggene for mer informasjon. Dersom det er forespørsler om å få tilsendt informasjon og skjema, kan vedleggene gjerne sendes ut.

2.10 Gjødslingsplanlegging

Hvis du driver med planteproduksjon og søker om produksjonstilskudd skal du ha en gjødslingsplan. Krav til gjødselsplanlegging finner du i forskrift for gjødslingsplanlegging. Planen skal blant annet inneholde:

- Jordanalyser (ikke eldre enn 5-7 år)

- Skifteopplysninger og kart.

- Vekstskifte og avlingsregistreringer for året og neste års plan.

Kommunen tilbyr å lage gjødselplan. Pris på tjenesten er kr 825,- pluss mva. Kommunen kan innvilge flerårig gjødselplan etter søknad ved ekstensiv drift.

2.11 Landbruksvei - bygging

Du må ha godkjenning av kommunen ved nybygging eller ombygging av landbruksvei.
Det skal legges vekt på at veien fremmer rasjonell landbruksdrift og ivaretar gode helhetsløsninger uavhengig av eiendomsgrenser. Konsekvensene veien vil ha for natur, kulturminner og friluftsliv vil bli vurdert. Skal du opparbeide oppstillingsplass eller en enkel driftsvei som bare medfører ubetydelige inngrep i terrenget, trenger du ikke godkjenning.

Kriterium/vilkår

  • Skal du bygge en landbruksvei med en lengde på over 5 kilometer, må du ha en godkjent konsekvensutredning før vedtak fattes
  • Avkjørsel fra offentlig vei og velteplass som anlegges inn til offentlig vei, skal på forhånd være godkjent av veimyndighetene

I forbindelse med vedtaket kan kommunen blant annet sette vilkår for:

  • linjeføring, teknisk utforming og miljømessig tilpasning av veien
  • skogsdriften (for veier til skogbruksformål) hvis dette er påkrevd for å ivareta dokumenterte miljøverdier

Kommunen kan også sette vilkår som begrenser motorisert ferdsel på veien, for eksempel at veien må stenges med bom.

Lover og retningslinjer

Gjeldende lov - og regelverk
Når hovedformålet med veien er landbruk, dvs. at mer enn 50 % av veiens nytteverdi tillegges landbruksrelatert virksomhet, skal søknaden behandles etter forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål. Når veiens hovedformål ikke tillegges landbruksrelatert virksomhet, behandles søknaden etter plan- og bygningsloven.

Om søknadsprosessen

Veiledning - Hvordan få utført eller motta tjenesten
Du sender en skriftlig søknad til kommunen. På forhånd må du underrette de som blir berørt av veianlegget, for eksempel naboer og rettighetshavere. Opplys i søknaden om at dette er gjort. Beskriv hvilke driftsmessige og økonomiske fordeler du vil oppnå med tiltaket. Eventuelle alternative veitraseer bør også komme fram.

Vedlegg
Kartdel som viser

  • planlagt vei og dekningsområde i forhold til eksisterende veier
  • planlagte massetak i forbindelse med veilbyggingen
  • beliggenheten for alle kjente miljøverdier i området
  • eksisterende bebyggelse

Søknadsbehandling
Fylkesmannen skal få anledning til å uttale seg før kommunen gjør vedtak. Det gjelder også kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen.

Kommunen fatter vedtak om godkjenningen, setter eventuelle vilkår eller kan nekte hele eller deler av veianlegget bygget. Det settes en frist for når tiltaket skal være gjennomført. Hvis du oversitter fristen, faller godkjenningen bort.

Saksbehandlingstid
Kommunen skal innhente de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre saken. Deretter fattes det et vedtak. Vanligvis får du en begrunnelse samtidig med vedtaket. Du får alltid en begrunnelse hvis det kan tenkes at du blir misfornøyd med vedtaket. Hvis begrunnelsen ikke følger med, kan du få den ved å henvende deg til kommunen innen klagefristen for vedtaket utløper.

Mulighet til å klage
Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen innen en frist på tre uker fra du mottok det. Forklar hva du er misfornøyd med og hvorfor du mener vedtaket bør endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til kommunen. Opprettholder kommunen sin avgjørelse, blir saken sendt videre til Fylkesmannen, som avgjør om klagen skal tas til følge.

Skjema

3. Husdyrhold

Husdyr er en viktig del av landbruket i Vestre Toten. Her finnes det et allsidig husdyrhold med melkekyr, storfe, gris, sau, egg, slaktekylling, hest og pelsdyr. Landbrukskontoret forvalter og kontrollerer flere økonomiske ordninger som omfatter husdyr, har ansvaret for at det finnes en veterinærvaktordning i kommunen, samt oppfølging av husdyrgjødselforskriften.
Informasjon om rovviltkontakt, og beredskapsplan beitedyr finnes HER

Dyrevelferd i landbruket og rutiner ved mistanke om vanskjøtsel av dyr

De fleste arter av dyr som brukes i produksjon av mat og/eller klær (produksjonsdyr) har egne forskrifter som stiller et minimumskrav til hvordan dyrene skal ivaretas.

Alle som driver med husdyr har et ansvar for at dyrene stelles og håndteres på en måte som gjør at dyrene har det bra og får oppfylt sine behov. 

Ved mistanke om vanskjøtsel av dyr, ta kontakt med

  • Mattilsynet, Distriktskontor for Gjøvik- og valdresregionen. Telefon 22 40 00
  • eller Landbrukskontoret, 61 15 34 58

Dersom du ønsker det, vil henvendelsen din bli anonymisert. Du kan også melde inn bekymring direkte på nett til Mattilsynet.

Ordningen med husdyrkonsesjon setter grenser for hvor stor produksjon av svin og fjørfe det er anledning til å ha. Ordningen skal sikre at produksjonen fordeles på flere gårdsbruk. 

Her er mer informasjon om husdyrkonsesjon på Landbrukdirektoratets nettsider

Søknad om husdyrkonsesjon skal sendes til kommunen. Kommunen innstiller og sender saken videre til Fylkesmannen, som behandler og avgjør søknaden. Statens landbruksforvaltning er klageinstans.

3.2 Husdyrgjødsel

Lagring og bruk av husdyrgjødsel reguleres av forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav.

  • Husdyrgjødsel skal fortrinnsvis spres om våren
  • Husdyrgjødsel kan ikke spres på snødekket eller frossen mark
  • Husdyrgjødsel skal ikke spres i perioden fra og med 1. november til og med 15. februar
  • Søknader om tillatelse til spredning av husdyrgjødsel etter 1. november sendes til kommunen. Klageinnstans er Fylkesmannens landbruksavdeling.
  • Det er krav om minimum 8 måneders lagerkapasitet for husdyrgjødsel. Ved nybygg eller utvidelse/ utbedring av gjødsellager skal kommunen kontrollere og godkjenne bygget.
3.3 Veterinærvakt

Veterinærvakt for produksjonsdyr og hest (store dyr) kan nås på telefon 61 19 50 90.

3.4 Døde og skadde dyr

Skadet, sykt eller påkjørt vilt? Ring politiet på telefon 02800.

Politiet kontakter fallviltjeger, som håndterer situasjonen.

Opplysninger som er viktig ved påkjørsel av vilt er

  • nøyaktig sted for påkjørselen
  • om dyret er dødt eller lever
  • om dyret har løpt sin vei, og i hvilken retning.

Dødt vilt langs veien? Ring Statens vegvesen på telefon 175

4. Tilskuddordninger

Landbrukskontoret forvalter en rekke økonomiske virkemidler i jord- og skogbruket. Ta kontakt med oss hvis du ønsker informasjon om tilskuddsordningene eller vil ha hjelp til å søke om tilskudd.

4.1 Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd inngår en gruppe ordninger som kan gis til drift av

  • jordbruksareal
  • grønt- og potetproduksjon
  • husdyrhold

Tilskudd gis etter satser og soner som fastsettes i eller i medhold av jordbruksoppgjøret. Formålet med produksjonstilskudd er å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk.

Søknadsfristene for 2017 er 20. januar, 15. mai og 15. oktober

Her kan du søke produksjonstilskudd elektronisk via Altinn - Produksjonstilskudd i jordbruket.

Produksjonstilskudd er den største tilskuddsordningen i landbruket. Vilkårene for å få utbetalt tilskudd er at foretaket må være registrert i Brønnøysundregisteret med eget organisasjonsnummer.

Her kan du se hvilke delordninger som inngår i produksjons-, avløser- og pristilskudd, når det kan søkes om det enkelte tilskudd.

Vilkår og veiledning finnes på Landbruksdirektoratets nettside

Søknaden behandles av kommunen, som også kan yte noe bistand og gi veiledning for nyetablerte brukere.

4.2 Regionalt miljøprogram i jordbruket – RMP tilskudd

Landbruksforetak kan søke om tilskudd knyttet til Regionalt miljøprogram. Dette programmet utarbeides for å møte prioriterte miljøutfordringer i fylket, både med hensyn til kulturlandskap og forurensning. Målet er bedre effekt av miljøinnsatsen. Regionalt miljøprogram godkjennes normalt for fire år, men mindre justeringer kan skje årlig. Fylkesmannen disponerer en årlig tilskuddsramme som blir fastsatt i jordbruksoppgjøret.

Søknadsfristen er 15. oktober

Her kan du søke RMP tilskudd elektronisk via Altinn - Regionalt miljøtilskudd

Opplysningene du legger inn i søknaden i år kan hentes fram igjen til neste år. Tilskuddet utbetales vanligvis i mars måned året etter.

Tilskuddsordningen er etablert for å opprettholde kulturlandskapet og forhindre forurensning fra landbruket. Tiltakene og satser blir bestemt ut i fra hva Fylkesmannen i Oppland ser på som de største miljøutfordringer i sitt fylke og satsene justeres årlig.

Hvis du har spørsmål til søknad om regionalt miljøtilskudd, kan du ta kontakt med landbrukskontoret i kommunen eller finne mer informasjon på

4.3 Tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket – SMIL

Du kan søke om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket ved å fylle ut følgende skjema:

Søknadsskjema om SMIL midler (SLF 430)

Formålet er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen ut over det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift.

Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier.

Tiltaksstrategi for 2014- 2017:

Tilskuddssatser SMIL

SMIL-ordningen er fastsatt i forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket

Søknadsfrist for SMIL-ordningen er 21. april.

4.4 Tilskudd til grøfting av jordbruksareal - drenering

Tilskuddet utgjør inntil 1000 kroner per dekar eller 15 kroner per løpemeter ved mindre grøftearbeider. Tilskudd under 3000 kroner utbetales ikke.

  • Arealet må være tidligere grøftet og arbeidet må ikke være igangsatt.
  • Det må foreligge en godkjent grøfteplan før arbeidet settes i gang
  • Vi utbetaler tilskudd etter at du har dokumentert at tiltaket er gjennomført og det foreligger et grøftekart
  • Tiltaket må gjennomføres innen tre år fra da søknaden ble innvilget

På Fylkesmannen i Oppland sin nettside finner du mer informasjon, samt søknadsskjema, mal for grøfteplan og mal for miljøplan trinn 2.

Her er link til søknadsskjema og maler for drenering/grøfting

Formålet med drenering er å øke kvaliteten på tidligere grøftet jordbruksjord - til fordel for både avlinger og miljø. Det er også et viktig ledd i å tilpasse jordbruket til et endret klima med mer nedbør.

Tilskudd til drenering kan ikke gis der tiltaket medfører

  • vesentlig skade for annen eiendom og naturmangfold
  • vesentlig fare for flom og vannforurensning
  • fare for skade på automatisk fredede kulturminner

Mer informasjon finnes på Landbruksdirektoratets hjemmesider om drenering.

4.5 Bygdeutviklingsmidler (BU-ordningen)

Er du bonde og har behov for å investere i driftsbygning eller utvikle ny næring på gården? Da kan du få støtte gjennom Innovasjon Norge.

Du kan søke om investerings- og bedriftsutviklingsmidler til

  • Etablering av ny virksomhet
  • Bedriftsutvikling
  • Investeringer i produksjonsanlegg
  • Investeringer i økologisk fruktdyrking
  • Investeringer i forbindelse med generasjonsskifte

For mer informasjon om hva som er prioriterte satsingsområder og hvilke krav som kan stilles til søknaden, se:

5. Velferdsordninger

5.1 Avløsing ved ferie og fritid

For avløsertilskudd ved ferie og fritid er søknadsfristen 20. januar (2017).

Søknaden kan leveres i tidsrommet fra og med 1. januar til og med 20. januar.

Landbrukdirektoratet har felles søknadsskjema for produksjonstilskudd og avløsertilskudd ved ferie og fritid:

Søk om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Ordningen skal gi dem som driver med husdyrproduksjon muligheten til å kunne få ferie og fritid ved å få tilskudd til å leie inn hjelp.

Ordningen er hjemlet i forskrift om tilskudd til avløsing.

5.2 Avløsing ved sykdom mv

For å søke om avløsing ved sykdom skal det brukes søknadsskjema SLF-151: Skjema for avløsertilskudd ved sykdom (skjema SLF-151).

Tilskuddet skal bidra til å finansiere avløsning i foretak med husdyrproduksjon eller helårs veksthusproduksjon når en som har næringsinntekt fra foretaket ikke kan delta i arbeidet som følge av sykdom mv. I onnetida fra den 15. april til 1. oktober, kan tilskuddet også finansiere avløsning i foretak med planteproduksjon og honningproduksjon.

Det kan ytes tilskudd ved sykdom, svangerskap og fødsel, ved følge av syke barn til sykehus/spesialist, eller dersom barnet har en kronisk sykdom og ved dødsfall. Det må søkes innen tre måneder etter endt sykeperiode.  Her kan du lese mer om tilskuddene og krav til søker.

Avløsertilskuddet skal bidra til å dekke utgifter til lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og avgiftspliktig kjøregodtgjørelse til avløseren. Ordningen er hjemlet i forskrift om tilskudd til avløsing.

5.3 Landbruksvikar

Landbrukstjenester Hadeland – Toten formidler landbruksvikartjenester for vårt område. De holder til i Fjordgata 10 på Eina.

Her finner du mer informasjon om Landbrukstjenester Hadeland - Toten

5.4 Tidligpensjon for jordbrukere

Jordbrukere som har fylt 62 år og som har drevet jordbruk i minst 15 år, kan motta tidligpensjon. Det stilles krav til inntekt i en referanseperiode på fem år. Dette gjelder både næringsinntekt fra foretaket og annen inntekt. Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra inntektskravene på noen områder. Det er også forutsatt at landbrukseiendommen er overdratt til ny eier. Ny eier kan ikke være ektefelle/samboer. Her er link til mer informasjon om tidligpensjon på Landbruksdirektoratets sine nettsider.

Søknad             
For å få tidligpensjon må det sendes søknad på skjema SLF-108 fastsatt av Landbruksdirektoratet. Skjemaet kan lastes ned fra www.slf.dep.no eller fås ved henvendelse til  landbrukskontoret. Vi kan svare deg på spørsmål om ordningen og gjøre en forhåndsvurdering. 

Ordningen er hjemlet i forskrift om tidligpensjon til jordbrukere

6. Konsesjon og landbrukseiendom

Landbruksarealer som bytter eier, kan bli omfattet av konsesjonsloven. Avhengig av hvordan eiendommens arealressurser er fordelt, kan den også bli omfattet av boplikt, og en kan opparbeide seg odel på eiendommen. Landbrukskontoret er saksbehandlere i forbindelse med de fleste konsesjonssaker

6.1 Gårdskart

Gårdskart er et kart som viser arealressurser og arealtall for hver enkelt landbrukseiendom. Kartgrunnlaget oppdateres kontinuerlig. Tjenesten er tilrettelagt for landbruksforvaltningen og eiere og brukere av landbrukseiendommer, men er åpen for alle. Du trenger gårds- og bruksnummer på den aktuelle eiendommen for å logge inn.

Gå til gårdskart

6.2 Konsesjon

Hvis du erverver en eiendom, dvs kjøper, mottar eller arver, kan det være konsesjonsplikt på eiendommen i henhold til konsesjonsloven (ekstern lenke) med mindre du er odelsberettiget eller i nær slekt med overdrager.

Formålet med konsesjon er å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsareal og eier- og bruksforhold som er best for samfunnet.

Konsesjonsloven inneholder mange unntak, og det er bare noen få prosent av eiendomserverv hvert år som er konsesjonspliktige.

  • Dersom ny eier er i nær familie med tidligere eier, er det ikke behov for å søke konsesjon
  • Når konsesjonsfrie erverv skal tinglyses, må den nye eieren dokumentere at ervervet er konsesjonsfritt

Et vanlig forhold der det ikke er behov for konsesjon er at det står hus på en eiendom som er mindre enn 100 dekar totalt eller har mindre enn 25 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord. 1 dekar, eller 1 mål, er 1000 m2

Det er mange unntak fra konsesjonsplikten, se avsnittet om konsesjonsfrihet og egenerklæring

På Landbrukdirektoratets nettsider finner du mer informasjon om konsesjon og aktuelle søknadsskjema.

Søknaden sender du til den kommunen der eiendommen ligger. Det er kommunen som vurderer og avgjør alle konsesjonssøknader. Fylkesmannen er klageinstans. Du må betale 5000 kroner i gebyr for behandling av søknad om konsesjon.

6.3 Konsesjonsfrihet og egenerklæring

Ved omsetning av en del eiendommer krever Tinglysingen (Statens kartverk) at det legges ved en egenerklæring om konsesjonsfrihet.

Her finner du skjema for egenerklæring om konsesjonsfrihet (SLF-360)

Egenerklæringen viser at ervervet ikke er konsesjonspliktig, og hvilke unntak som gjelder i loven. Skjemaet dekker mange ulike unntak, se derfor i veiledningen dersom du er usikker på hvilke punkt du skal fylle ut. Kommunen kan også veilede deg om utfylling av egenerklæring.

Skjema sendes til kommunen eller du kan komme innom i kontortiden for å få signatur og stempel. Før vi kan signere/stemple må ny eier (erverver) skrive under på skjemaet.

6.4 Boplikt

konsesjonsloven (ekstern lenke) finnes det tre former for boplikt. Lovbestemt boplikt er for nær slekt eller odelsberettigede som overtar landbrukseiendom. Boplikt kan også settes som vilkår i konsesjonssak.

Boplikt innebærer at du innen ett år fra overtakelsen må bosette deg på eiendommen og bor der i minst 5 år. Du må søke konsesjon hvis du ikke har til hensikt å oppfylle boplikten. I vurderingen av søknaden om konsesjon skal kommunen legge særlig vekt på:

  • hensynet til bosettingen i området
  • om overtakelsen av eiendommen innebærer en driftsmessig god løsning
  • om overtakelsen ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og til 
    kulturlandskapet
  • eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold

Din tilknytning til eiendommen og livssituasjonen din kan tillegges vekt som et korrigerende moment.

Relevant regelverk om boplikt og søknadsskjema for konsesjon finnes på Landbruksdirektoratets hjemmeside.

6.5 Deling av landbrukseiendom

Ved deling av landbrukseiendommer må det også fattes et vedtak etter Lov om jord (Jordlova) § 12  i tillegg til vedtak etter Plan- og bygningsloven. I søknader om deling av landbrukseiendommer er det landbrukskontoret som fatter vedtak.

Fradeling av kårbolig

 

7. Økologisk landbruk

Tilskudd til økologisk landbruk inngår i produksjonstilskuddet og består av tre ordninger:

  • omleggingstilskudd (engangstilskudd som gis ved omlegging)
  • arealtilskudd (årlig tilskudd til arealer som er lagt om til økologisk drift)
  • tilskudd til økologisk husdyrproduksjon

Formålet med å yte tilskudd til økologisk landbruk er å stimulere til å legge om og opprettholde økologiske driftsformer. Tilskuddene skal bidra til å kompensere for økte kostnader og avlingsnedgang i den økologiske driften, samt bidra til å øke produksjonen av økologiske landbruksprodukter.
Foretaket må fylle de generelle kravene til produksjonstilskudd i jordbruket. Det vil si at foretaket må være registrert i Enhetsregisteret, og 

  • enten være registrert som merverdiavgiftspliktig og kunne levere årsoppgave som landbruksforetak,
  • eller ha en samlet omsetning og uttak av avgiftspliktige varer og tjenester på til sammen minimum kr 20 000 de siste tolv månedene før registreringsdatoen for søknaden.

Arealet og husdyrene må kontrolleres og godkjennes av Debio slik at produksjonen er i samsvar med de kravene som stilles til produksjon og merking av økologiske landbruksvarer.  Debio er en kontroll- og godkjenningsinstans som fører tilsyn med økologisk landbruksproduksjon i Norge.

Debio.no
Matmerk.no/økologisk

Søknadsfrist
15. mai er søknadsfrist for tilskudd til økologisk husdyrproduksjon.
15. oktober er søknadsfrist for tilskudd til økologisk areal og husdyr.


Publisert: 07.02.2017 09:27
Sist endret: 21.02.2017 12:48