Hva kjennetegner en nærværskole?
- Lærer tar ansvar for å bygge en god relasjon til alle elever.
- Skoleledelsen setter tema «Hvordan bygge en god relasjon» på agendaen årlig.
- Klasserommet preges av elevmedvirkning og gode demokratiske prosesser.
- Alle elever opplever mestring i skolehverdagen.
- Kontaktlærer følger rutine og bekymringsgrense for fravær.
- Klassemiljøet oppleves som et inkluderende miljø.
- Elever med behov for tilpasset læring får dette i det ordinære fellesskapet.
- Ansatte, elever og foresatte er kjent med skolens nærværsinnsats og fraværsrutiner.
Kilde: Færder kommune
Skolene arbeider kontinuerlig med kjennetegnene og løfter de frem som tema i klassens time, i individuelle samtaler mellom lærer og elev, på foreldremøter, på utviklingssamtaler og på personalmøter.
Bekymringsfullt nærvær og fravær
Bekymringsfullt nærvær er når eleven strever med å gå på skolen, men enda ikke har utviklet et fravær fordi foreldre og skole klarer å tilrettelegge ved hjelp av tiltak. Eksempler: Blir fulgt inn på skolen av foreldrene, møtes av lærer i skolegården, det kan være elever som har mange "vondter" og føler seg dårlige, elever som viser engstelse ved adskillelse av foreldrene og som kan være redde for å gjøre nye ting/være i nye situasjoner, elever som er på skolen, men som ønsker å ha undervisning adskilt fra andre medelever.
Vær spesielt oppmerksom på de som vegrer seg for gym og annerledesdager og de som ønsker undervisning på eget rom. (Jordheim, 2017).
Dokumentert fravær er sykdom, innvilget permisjon eller fravær grunnet forhold elevene og foreldrene ikke rår over.
Udokumentert fravær er fravær som foreldre ikke har meldt fra om og fravær som er av lengre varighet enn det skolen har gitt eleven permisjon for.
Alvorlig skolefravær
- Har en enkelttime eller mer udokumentert fravær
- Har høyt dokumentert fravær. Se oversikt under for når du må handle
- Har kommet for sent tre ganger på en måned.
- Møter opp på skolen, men forlater den igjen.
«Alvorlig skolefravær kan utvikle seg gradvis eller oppstå plutselig. Langvarig alvorlig skolefravær kan oppstå i hele skoleforløpet, men har økt risiko ved skolestart, overgang til ungdomsskolen, ved skolebytte eller etter lengre ferier og sykefravær» Lysne, 1996 Fra Bærum kommune.
Bekymringsfullt fravær er når fravær fra undervisningen og det sosiale fellesskapet i skolen, gyldig eller ugyldig, er av et omfang / en hyppighet som medfører bekymring knyttet til elevens faglige utvikling, samt elevens sosiale tilhørighet og utvikling. Jo Magne Ingul, 2011.
Når skal du være bekymret for fravær?
Bedre tverrfaglig innsats. Tegnet illustrasjon av Jørn MelnesDu må handle ved:
- 10% fravær, dokumentert eller udokumentert.
- 10 enkelttimer i en termin.
- Gjentakende forsentkomming.
Årsaker til skolefravær
Faktorer hos eleven
Risikofaktorer
- Psykisk sårbarhet / psykiske
vansker. - Lærevansker.
- Nevroutviklingsforstyrrelser
(ADHD, autismespekter…) - Spilling / gaming / skjerm og søvn.
- Innadvendt / sjenert.
- Bekymringer / tankekjør både for skole og andre faktorer.
- Prestasjonsangst.
- Lav sosial kompetanse.
- Manglende tilhørighet (Koronasituasjonen)
- Få eller ingen venner.
- Sykdom eller diffuse fysiske plager.
Beskyttelsesfaktorer
- God sosial kompetanse.
- Positivt selvbilde.
- Minst en god venn - gode sosiale relasjoner på skolen.
- Skolefaglig mestring.
- Fritidsinteresser/aktiviteter.
Faktorer ved familien
Risikofaktorer
- Psykiske vansker hos foresatte.
- Rusproblematikk.
- Fysisk / psykisk vold / misbruk.
- Samspillsvansker i familien.
- Endrede familiesituasjoner.
- Manglende grensesetting.
- Foresatte med egne negative erfaringer
med skolen. - Lite sosialt nettverk.
Beskyttelsesfaktorer
- God psykisk helse hos foresatte.
- Godt samarbeid mellom foresatte og skole. God involvering i barnets skolehverdag.
- Støttende sosialt nettverk.
- Tydelig grensesetting.
Faktorer ved skolen
Risikofaktorer
- Mangelfulle rutiner for registrering og håndtering av fravær.
- Høyt lærerfravær.
- Dårlig læringsmiljø.
- Liten kompetanse på psykiske vansker.
- Lite/mangelfull tilpasset opplæring.
- Dårlige / svake relasjoner mellom voksne
på skolen og barnet og mellom elever. - Skolens kompetanse på nærvær/fravær.
- Svak sammenheng mellom faglig
og sosial læring. - Mangel på et gyldig VI.
Beskyttelsesfaktorer
- Godt registreringssystem og oppfølging av fravær.
- Tydelig klasseledelse.
- Velfungerende tilpasset opplæring.
- Trygg relasjon mellom lærer og elev og mellom elevene.
- Gode rutiner for handling ved høyt fravær.
- Fast rutine med informasjon til elev og foresatte om betydningen av lavt fravær.
- Godt samarbeid skole – hjem.
- God informasjonsflyt ved overganger og lærerbytter.
- Interne støttesystemer for barnets beste
- Tidlig involvering av andre aktører.
- God sammenheng mellom faglig og sosial læring.
- Skolen evner å skape et gyldig VI.
Fem ulike nivå:
- Forebygging av fravær
- Undring og avklaring (Nivå 0)
- Tiltak i egen tjeneste (Nivå 1)
- Tverrfaglig innsats, fortrinnsvis mellom to tjenester (Nivå 2)
- Omfattende tverrfaglig innsats (Nivå 3)
Sentralt i oppfølgingen:
- Høy intensitet på tiltakene
- Opplæring i hjemmet tilbys kun etter grundige og tverrfaglige vurderinger
- Fritak fra opplæring anbefales ikke
- Bytte av skole anbefales sjelden
Sammen om en trygg oppvekst. Tegnet illustrasjon av Jørn MelnesHandlingsveileder
Hva
- Forebyggende arbeid for et trygt og godt læringsmiljø
- Fravær føres daglig i Skooler
- Månedlig gjennomgang av fravær ved kontaktlærer
- To ganger per termin: Gjennomgang av fravær med trinnleder/teamleder
- To ganger per termin: Ledelsen gjennomgår skolens samlede fravær
Hvordan
Verktøy:
- Skoleeiers system for trygt og godt skolemiljø
- Fraværsrutiner i Compilo/Skooler.
Hvem
- Alle ansatte
- Kontaktlærer
- Ledelse
Hva
- Kontaktlærer identifiserer bekymringsfullt nærvær (Se s. 2) eller alvorlig skolefravær:
- - 10% fravær totalt (skjønn utøves)
- enkelttimer.
- forsentkomminger.
- forlater skolen etter å ha
møtt opp. - Kontaktlærer snakker først med eleven om fraværet.
- Kontaktlæreren samarbeider med eleven om kontakten med hjemmet.
- Hvis samtalen med foresatte betrygger kontaktlærer, avsluttes saken og eleven får beskjed.
- Hvis samtalen viser at det er grunn til bekymring, informeres først barnet, så ledelsen og gå til nivå 1.
- NB! Ved aktivitetsplan husk frist på en uke.
Hvem
- Kontaktlærer
- Elev
- Foresatte
- Ledelse
Hva
- Rektor og elevtjenesten informeres.
- Evt. anonym drøfting med PP-rådgiver, helsesykepleier, kryssfaglig team, skoleutviklingsgruppe
- Kontaktlærer kaller inn elev og foresatte til et møte. Rektor og en fra elevtjenesten deltar i møtet etter avtale
- Kontaktlærer - stafettholder følger opp saken
- Informer om opplæringsplikten
- Kartlegg situasjonen sammen
- Stafettlogg opprettes ved samtykke
- Beskriv målet. Tiltak for både elev, foresatte og skolen utarbeides. Elevstemmen skal synes i utforming av mål og tiltak.
- Legeerklæring- kan innhentes
- Antimobbeteam kan evt. bistå (Samtykke)
- Tiltakene evalueres etter senest fire uker i et nytt møte
- (I referatet er både tiltak og ansvar tydelig Dokumentasjonen oppbevares i elevens mappe)
- Hvis situasjonen er bedre etter fire uker, fortsetter oppfølgingen på dette nivået. Ny frist
- Er problemet løst, avslutt stafettlogg og gå tilbake til hverdagen
- Hvis situasjonen ikke løses, informer barnet før du går til nivå 2
Hvem
- Ledelsen
- Kontaktlærer
- Elev
- Foresatte
- Elevtjenesten
- Antimobbeteam
- Anonyme drøftinger
- Kryssfaglig møte
- Skoleutviklings-gruppe
- PP-rådgiver
- Vernepleier
- Miljøterapeut
- Meldingsteam
- Barnevern
Hva
- Tverrfaglig samtykke innhentes, aktører gis tilgang til stafettlogg. Eleven informeres om prosessen underveis.
- Kontaktlærer eller ledelse kontakter PPT eller annen relevant tjeneste og kaller inn til møte.
- Hvis skolen ikke oppnår kontakt med hjemmet, se link til prosedyrer: Barn som ikke møter på skolen - for skoler og skoleeiere (Udir.no)
- Oppstartmøte med fokus på felles problemstilling, mål, tiltak og ansvarsfordeling.
- Det avtales hvem som skal være stafettholder videre. Husk å involvere eleven underveis.
- Elevenes stemme er viktig i prosessen med kartleggingen og utforming av tiltak.
- Evt. mer omfattende kartlegging av risiko og ressurser gjennomføres.
- Nye mål og tiltak defineres, prøves ut og evalueres innen et angitt tidsrom.
- Er problemet løst, avslutt stafettlogg og gå tilbake til hverdagen.
- Er det fortsatt behov for tiltak må man vurdere å lage en ny fire ukers plan.
- Alternativt: Drøft saken anonymt med Drøftingsteam.
- Vurder å gå til nivå 3.
Hvem
- Kontaktlærer
- Elev
- Foresatte
- Ledelsen
- Elevtjenesten
- Helsesykepleier
- PPT
- Vernepleier
- Eventuelt en annen aktuell tjeneste
Hva
- Utvidelse av Samtykke, aktører gis tilgang til stafettlogg.
- Involvere eleven underveis
- Etablere kontakt med andre aktuelle tjenester og innkall til møte (Stafettholder)
- Oppstartmøte: med fokus på felles problemstilling, mål, tiltak og ansvarsfordeling
- Elevenes stemme er viktig i prosessen med kartleggingen og utforming av tiltak.
- Evt. mer omfattende kartlegging av risiko og ressurser gjennomføres
- Det avtales hvem som skal være stafettholder videre.
- Nye tiltak defineres, ansvar fordeles og tiltak prøves ut innen et angitt tidsrom
- Tiltak evalueres jevnlig, også der fravær blir langvarig. Stafettlogg oppdateres.
- Tverrfaglig team opprettholdes til eleven ikke lenger har bekymringsfullt fravær.
Hvem
Kontaktlærer
Elev
Foresatte
Ledelsen
Aktuelle tjenester kan være:
- PPT
- Skolehelsetjenesten
- Kommunepsykolog
- Familieteam
- BUP
- Barnevern
- Kultur og fritid
- Aktivitetskontakt
- Fastlege
Andre relevante kilder
- Bok «Skolefravær» Trude Havik
- Filmsnutter Trude Havik
Kontaktinformasjon