Kårbolig
En kårbolig er en boenhet i et våningshus eller en frittstående bygning på en gård, hvor de tidligere eierne av gården bor. Kårboligen er en viktig del av en såkalt kåravtale eller føderådsavtale. Tidligere var det vanlig at slike avtaler også omfattet rett til ved, mat og annet som var nødvendig for at de eldre skulle kunne livnære seg. Den eldre generasjon sikret seg en «trygg» alderdom, men den yngre generasjon sikret seg et levebrød.
Det er ikke like vanlig med kår i dag, men det det finnes likevel fortsatt mange kårboliger på landbrukseiendommer. Dette er boliger som hører til gården, men som kan leies ut til andre dersom de ikke brukes til det opprinnelige formålet.
Kilde: kårbolig – Store norske leksikon
Oppføring av ny kårbolig på en landbrukseiendom
Oppføring av kårbolig på en landbrukseiendom er i tråd med LNFR-formålet i kommuneplanen dersom det er et driftsmessig behov for en ekstra bolig.
For at kommunen skal kunne ta stilling til om det er behov for en kårbolig, må søker gjøre rede for det konkrete driftsmessige behovet på gården. I vurderingen av om det er et driftsmessig behov, vil blant annet eiendommens størrelse og driftens omfang bety mye. Aktiv husdyrproduksjon, intensiv planteproduksjon og landbrukseiendommens ressursgrunnlag mer generelt er viktige forhold i denne vurderingen. Det skal også vektlegges bosetningshensyn, for eksempel om gårdsbruket ligger i nærheten av alternative boligområder. Et annet moment er om det er nødvendig for å sikre kontinuitet i driften i forbindelse med generasjonsskifte.
Som regel har landbrukseiendommer i dag en driftsform som ikke krever at to generasjoner til enhver tid bør bo på eiendommen. Det bygges derfor få nye kårboliger i Vestre Toten i dag, sammenlignet med for 30-40 år siden.
Ved søknad om oppføring av ny kårbolig må det omsøkte arealet ligge i tilknytning til tunet, og ikke føre til oppsplitting av jordbruksområder eller kulturlandskap i betydelig grad. Oppføring av kårbolig må ikke føre til vesentlige ulemper for landbruket i området, eller medføre drifts- eller miljømessige ulemper av vesentlig grad for landbrukseiendommen.
Plassering av kårboligen på dyrka mark skal unngås, så fremt det ikke finnes andre alternativer. Slik plassering vil blant annet kreve at det gis tillatelse til omdisponering. Se Omdisponering - Landbruksdirektoratet På NIBIOs gårdskart kan du se hva som er registrert som dyrka mark, beite osv. på ditt gårdsbruk: Søk gård
Selve kårboligen omsøkes som en vanlig enebolig, dvs. det må hentes inn et ansvarlig foretak som kan sende inn søknaden. Se Byggesak, Vestre Toten kommune
Fradeling av eksisterende kårbolig
Utviklingen i landbruket har medført at behovet for kårbolig er betraktelig mindre enn tidligere, og kårboligen har derfor i mange tilfeller liten nytteverdi. Mange kårboliger har derfor blitt delt fra og solgt som bolig- eller fritidshus, men det finnes fortsatt en del kårboliger i Vestre Toten.
Fradeling av kårboliger vil kreve tillatelse til deling av landbrukseiendom etter jordlovens §12. For mer informasjon om deling etter jordloven, se: Søke om deling av landbrukseiendom - Landbruksdirektoratet
Videre vil fradeling kreve dispensasjon og tillatelse til fradeling etter plan- og bygningsloven. Se
Ofte ligger kårboligen som en integrert del av landbrukseiendommen og grenser inntil dyrka mark, noe som kan skape konflikter mellom driften av landbruksarealene og framtidige eiere av den fradelte boligen. En frittliggende enebolig med denne plasseringen vil kunne gi en uheldig drifts- og arronderingsmessig løsning for landbrukseiendommen.
Når man vurderer driftsmessige ulemper ser man lenger fram i tid enn dagens eierskap/beboere. Fradelte boliger er fritt omsettelige på det åpne markedet og kan selges til noen som i første omgang ikke ser naboulemper ved driften av jordbruksarealene. Dette vil senere kunne skape konfliktsituasjoner mot landbruksinteressene.
Kårbolig som ligger på eller nær tunet kan ikke fradeles, med mindre dette skjer gjennom bruksrasjonalisering. Dette vil si at hele gårdsbruk selges som tilleggsareal for annen landbrukseiendom. I slike tilfeller kan det være aktuelt å dele fra og selge hele gårdstunet som blir til overs.