Vestre Toten kommune har et totalareal på ca 250 000 dekar hvorav 133 700 dekar utgjør produktiv skog (kilde: SSB).
Mesteparten av skogarealet er små og mellomstore gårdsskoger. Det er også to større bygdeallmenninger i kommunen, Toten Almenning lodd nr. 1 og Eina Almenning. Til sammen har allmenningene et areal på 46 000 dekar.
Skogen er en fornybar ressurs som skaffer materialer til husbygging og konstruksjoner, men gir også råstoff til svært mange andre produkter. Samtidig har skogen flere andre viktige økosystemtjenester:
- Rensing av vann og luft
- Flomdemping
- Fornybar energi/brensel
- Karbonfangst- og binding.
- Skogen i Norge tar opp over 20 millioner tonn CO2 ekvivalenter hvert år (Kilde: landbruksdirektoratet)
- Biologisk mangfold og livsmiljø for truede arter
- Pollinering
- Nedbryting av organisk materiale og jorddannelse
- Rekreasjon, jakt og friluftsliv
- Utmarksbeite/matproduksjon
Ny skogeier?
Som ny skogeier er det viktig å bli godt kjent med skogen sin og hvordan denne kan forvaltes på best mulig måte. Skogen drives i et langsiktig perspektiv og det du gjør i skogen vil ha betydning for fremtidig tømmerproduksjon, karbonbinding, miljø og friluftsliv.
Det er også mange regler og ordninger å sette seg inn i, og som skogeier er du ansvarlig for de tiltak som blir utført i skogen din.
Vi anbefaler at du setter deg inn i skogbruksplanen som er laget for eiendommen og gjennomførte miljøregistreringer. Du vil også ha overtatt en skogfondskonto som følger eiendommen (skogeiendommer over 10 dekar).
Hvis du lurer på noe angående for eksempel skogfond, tilskuddsordninger eller regelverk kan du kontakte skogbruksansvarlig i kommunen.
Mye nyttig informasjon om hva du må tenke på som ny skogeier kan du blant annet finne her:
Du kan også få hjelp av skogeierandelslag eller tømmerkjøpere for å vurdere hvilke tiltak som er lurt å gjennomføre i skogen din og hvilke krav som gjelder for å få sertifisering for salg av tømmer.
Avsetning og bruk av skogfond
Ved salg av tømmer og biobrensel må skogeier avsette et valgfritt beløp mellom 4 og 40 % av salgsinntekten inn på skogfondskontoen sin.
Bruk av skogfond gir en skattefordel på 85% av investerte midler. Den delen av tømmerinntekten som settes av på skogfond blir ikke inntektsført eller beskattet før pengene tas ut av fondet. Når skogeier dekker investeringer i skogen med skogfond beskattes altså bare 15% av beløpet. Det er dermed lønnsomt for skogeier å avsette nok på skogfond til å dekke planlagte investeringer i skogkultur eller andre skogfondsberettigede tiltak.
Skogkurs sin skogfondskalkulator er et bra hjelpemiddel for å beregne nødvendig avsetning til skogfond og effekten av skattefordel, samt eventuelle tilskudd.
- Alle skogkulturtiltak som foreksempel planting, ungskogpleie, markberedning og grøfterensk
- Gjødsling
- Miljøtiltak
- Nybygging, ombygging og opprusting av skogsbilveier, samt ombygging av velteplasser (søknadspliktige tiltak).
- Vedlikehold av skogsbilveier – ved større vedlikeholdsprosjekt, med kostnader over 4 kr/meter, skal bruk av skogfond forhånds godkjennes av kommunen.
- Bioenergianlegg og utstyr for varmeleveranse
- Skogbruksplanlegging og skogbruksplan
- Skogforsikring
- Kursavgift og kursmateriell for kurs knyttet til skogens drift
- Oppmerking av eiendomsgrenser i forbindelse med jordskifte
- Dekke underskudd ved tynning
Skogfond kan ikke brukes til:
- Oppretting av kjørespor og skader etter drift
- Innkjøp av utstyr og redskap
- Vedlikehold av traktorveg
Reglene rundt innbetaling og bruk av skogfond er gitt i forskrift om skogfond o.a
Mer informasjon om skogfond og hva midlene kan benyttes til finner du også her: Om skogfond - landbruksdirektoratet
Krav om refusjon fra skogfond og eventuelle søknader om tilskudd for utførte tiltak registreres digitalt i Skogfondssystemet via Altinn.
Vi anbefaler alltid å søke samme år som tiltaket er utført (se fastsatte søknadsfrister), da vet du hvor mye du kan forvente i tilskudd. Søknad om refusjon av skogfond kan leveres senest innen søknadsfristen året etter at tiltaket er utført.
Søknaden må inneholde:
- Kopi av faktura som viser hva som er gjort
- Beskrivelse av tiltak (nyplanting, suppleringsplanting ungskogpleie etc),
- Mengde (antall, areal eller lengde)
- Stedfesting (teignr og bestandsnr, eller inntegnet på kart)
Du må selv huske å søke om tilskudd for tiltak som er berettiget dette.
Har du ikke mulighet til å registrere kravet digitalt i skogfondssystemet via Altinn, kan du bruke skjema utarbeidet av landbruksdirektoratet, og sende dette til kommunen. Skjemaer og lenke til innlogging i skogfondssystemet finner du her: Refusjonskrav for utbetaling fra skogfond - Landbruksdirektoratet
Merk: Ordinær e-post til kommunen er ingen sikker måte for forsendelse av dokumenter/søknader med sensitive opplysninger, dette gjelder for eksempel hvis søknaden inneholder bankkontonr eller personnr.
Lenke for sikker innsending av dokumenter (eDialog) finnes nederst -i footeren- på kommunens hjemmeside, eller som snarvei ved å følge denne lenken.
For å sjekke saldo på skogfondskontoen, oppdatere ditt bankkontonummer, eller se på historikk og bevegelse, må du logge inn her: Altinn - Skogfondssystemet
Nybygging og ombygging av landbruksveier
Eiere av landbrukseiendommer kan søke om nybygging eller ombygging av landbruks eller skogsveger. Veien skal planlegges og bygges med gode helhetsløsninger for landbruket. Hvis en vei har over 50% skog/landbruksnytte er det i utgangspunktet å regne som en landbruksvei som skal behandles etter landbruksveiforskriften.
Vi anbefaler at det søkes i god tid før tiltaket planlegges utført. Som regel må sakene sendes ut på høring til berørte myndigheter. Ulike temaer som hensynet til naturmiljø, kulturminner, og vassdrag avklares i søknadsprosessen. Tillatelse fra vegmyndighet for tilknytning til offentlig vei legges ved veisøknaden.
Husk at det er krav om godkjent byggesøknad før byggingen starter. Kommunen setter krav om at større veianlegg og bruer skal planlegges av veiplanlegger. Byggeplan/byggebeskrivelse skal være godkjent av kommunen før byggingen starter.
Veier over 5 km skal vurderes konsekvensutredet før vedtak fattes.
Aktuelle tiltak kan være: Skogsbilveger, landbruksveier, bruer, traktorveier, snuplasser, velteplasser, midlertidige driftsveger.
Søknad for bygging av landbruksvei skal sendes til kommunen. Søknadskjema og veiledning finner du her: Søke om bygging av landbruksvei - Landbruksdirektoratet
Hvis veien kan være tilskudds berettiget bør kommune ha søknaden 15 oktober året før tiltaket planlegges utført.
Vedlikehold av skogsbilveg som for eksempel grusing, slodding eller kantslått er ikke søknadspliktig. Ved bruk av skogfond på større vedlikeholdsprosjekt skal kostnader over 4 kr/meter godkjennes på forhånd av kommunen.
Kostnader til tiltak på veier som brukes også til andre formål i tillegg til skogbruk, kan dekkes med skogfond utfra den forholdsmessige økonomiske nytte skogbruket har i veien.
Reglene rundt søknad og bygging av landbruksveier finnes her: Lovdata - Forskrift om planlegging og godkjenning av skogsbilveier
Veinormaler for landbruksveier med byggebeskrivelse og mye annen nyttig informasjon er utarbeidet av skogkurs og finnes her: Skogsbilvei - skogkurs og på statsforvalterens hjemmeside: Skogsveg og drift | Statsforvalteren i Innlandet
Landbruksdirektoratet har gjort det klart at veitiltak som er påbegynt uten godkjent byggesøknad skal følges opp etter reglene i plan- og bygningsloven. Disse vil ikke bli behandlet etter landbruksveiforskriften.
Tilskudd i skogbruket
De fleste tilskudd søker du samtidig som du leverer krav om refusjon fra skogfond. Refusjonskrav og søknad om tilskudd søkes i skogfondssystemet via Altinn
For skogsbilvegtiltak kan det gis et tilskudd på inntil 50% på bruer og inntil 35% på vegtiltak som innebærer nybygging eller ombygging til veglasse 2 eller 3. Bruk skjema «Søknad om tilskudd til vegbygging (LDIR-903). Skjema og mer om søknadsprosess finner du her: Tilskudd til veibygging i skog - Landbruksdirektoratet
Planlegger du å bygge en vei som kan utløse tilskudd ønsker kommunen å få byggesøknad med kostnadsoverslag i god tid før tiltaket skal utføres. I kommunens retningslinjer har vi satt frist om at veien som det ønskes tilskudd på må være omsøkt innen 15. oktober året før veien skal bygges. Søknad om tilskudd behandles etter at byggesøknaden er godkjent.
Dette pga. at kommunen ikke får tildelt tilskuddsmidler fra Statsforvalteren dersom det ikke foreligger konkrete veiplaner/søknader med kostnadsoverslag.
Lurer du på om et tiltak er søknadspliktig, eller kan utløse tilskudd, ta kontakt med kommunen på forhånd.
Ungskogpleie er noe av det mest lønnsomme tiltaket skogeier kan gjøre i skogen etter at foryngelsen er etablert. Ungskogpleie er avgjørende for å sikre en stabil framtidsskog med god kvalitet og vekst. Tiltaket utføres vanligvis med ryddesag når ungskogen har en høyde på 1-4 meter.
Når gjennomsnittshøyden på gjenværende skog etter tiltak er over 8 meter, regnes ikke tiltaket lenger som ungskogpleie og utløser dermed ikke tilskudd.
Kommunen har i 2025 fastsatt en sats på inntil 30% tilskudd på kostnader for utført ungskogpleie.
Søknadsfrist fortilskudd til ungskogpleie er 25. november
God tetthet av planter gir bedre mulighet til å velge de beste trærne ved fremtidig ungskogpleie. Dette sikrer best mulig skogproduksjon, verdiskapning, og karbonbinding i skogen. Det er lovpålagt å tilrettelegge for ny foryngelse senest 3 år etter hogsten er utført. Det vanligste er nyplanting av skog etter ordinær flatehogst.
Du kan søke om tilskudd til tettere planting som klimatiltak.
- I 2025 gis tilskudd på inntil 30% tilskudd av medgåtte kostnader for inntil 50 planter/daa utover et fastsatt bonitetsavhengig minimumstall:
Tabellen under viser hvilke minimumstall og intervaller som ligger til grunn for beregning av tilskudd til tettere planting (2025)
Tabellen viser hvilke minimumstall og intervaller som ligger til grunn for beregning av tilskudd til tettere planting (2025)
Suppleringsplanting er ofte nødvendig for å sikre tilfredsstillende tetthet, enten pga. avgang av planter etter nyplanting, eller utilstrekkelig naturlig forynging.
- For suppleringsplanting kan det i 2025 gis inntil 30% tilskudd av inntil 75 planter/daa.
- Det kan kun gis tilskudd til supplering hvor det tidligere er utført nyplanting (førstegangsplanting) etter hogst.
- Det gis tilskudd for å komme opp til et minimums plantetall/daa på de ulike bonitetene
Søknadsfrist for tilskudd til planting er 25. november
På middels til gode boniteter, oftest i hogstklasse 4, kan det være aktuelt å gjødsle skog. Gjødsling vil gi økt tilvekst, økt karbonbinding og økt produksjon av tømmer. Det er en forutsetning at skogen ikke hogges før det har gått 8-10 år etter gjødslingen er gjennomført. Mer informasjon om gjødsling av skog kan blant annet finnes på NIBIO sine hjemmesider:
Gjødsling av skog - Nibio
Du kan søke om tilskudd til gjødsling av skog som et klimatiltak. I 2025 kan det gis inntil 40% tilskudd av dokumenterte kostnader til gjødsling.
Søknadsfrist for tilskudd til gjødsling er 15. september
Det kan søkes om tilskudd til ulike miljøtiltak i skogbruket. man kan for eksempel søke om å få dekket deler av merkostnad eller tap ifb. med bevaring eller skjøtsel av spesielle miljøverdier, hønsehaukreir og tiurleiker.
Mer om ordningen og søknadsskjema finner du her: Tilskudd til miljøtiltak i skog - Landbruksdirektoratet
Det er skogeiers plikt å sette seg inn de regler og miljøhensyn som gjelder ifb. med hogst og andre tiltak i skogen. Tiltak som er utført skal være i tråd med regler som gjelder for skogbruket samt følge kravene i norsk PEFC standard.
På landbruksdirektoratet sine sider finner du mer informasjon om skogbruk og de ulike ordningene for skogbruket: Skogbruk - Landbruksdirektoratet
Kommunen har utarbeidet egne retningslinjer for nærings og miljøtilskudd i skogbruket (PDF, 2 MB)
Barkebiller
Kommunen deltar hvert år i NIBIO sin overvåkning av stor granbarkebille. Tørt og varmt klima kan øke sjansen for større utbrudd. Tørkeutsatte områder og hogstflatekanter er spesielt utsatt for angrep.
Mer informasjon om hvordan du kjenner igjen barkebillen, og tiltak for å redusere risiko ligger her: Barkbilleberedskap - Landbruksdirektoratet
Relevant regelverk og nyttige lenker