Veg og park

Tiltak startes ved 8-10 cm nysnø, uavhengig av tid på døgnet. Veger med kollektivtrafikk eller mange skolebarn prioriteres. Under normale forhold skal alle bygdeveger og samleveger være brøytet før klokken 06.30, adkomstveger, gang- og sykkelveger og parkeringsplasser før klokken 07.30 på hverdager. Alle veger før klokken 10.00 på helgedager.

Vestre Toten kommune prioriterer først og fremst gang- og sykkelveger, viktige buss- og skoleruter, bratte bakker og farlige kryss. Lavest prioritet får rene boliggater og lite trafikkerte bygdeveger.

Alle kommunale veger og gater blir brøytet. Hovedregelen er at kommunen skal begynne brøyting ved 10 cm nysnø, det vil si at det kan være mer enn 10 cm snø i gater og veger med lav prioritet før brøytemannskapene er på stedet. Vi ser på prognoser og legger opp strategien etter dette.

Kommunen er opptatt av innbyggeres og egen sikkerhet. Det brøytes derfor sjeldent i rushtider og om ettermiddagen, når mange er ute for å brøyte gårdsplassen og da gjerne med barna.

Fjerning av is- og snøsåler utføres, med veghøvel, i dagene etter snøfall.

Mildvær og regn

Når regn og mildvær er årsaken til at is- og snøsåler går i oppløsning, vil det ta lang tid før alle veger er ryddet. Dette ryddearbeidet krever annet utstyr enn det som normalt benyttes for å brøyte nysnø. Tilgjengelig utstyr er begrenset og derfor vil dette arbeidet ta lang tid. Kommunen har ikke prioritert å dimensjonere maskinpark og bemanning for å utføre dette arbeidet på kortere tid.

Kommunen forsøker å gjennomføre brøyting og fresing av snø på en slik måte at det ikke medfører urimelige konsekvenser for hus- og/eller grunneier. Det er imidlertid trangt om plassen og det er mange hensyn å ta.

Trafikksikkerhet og framkommelighet må alltid prioriteres høyest.

Det er svært kostbart og lite miljøvennlig å kjøre bort den brøytede snøen. Av plasshensyn må bortkjøring prioriteres i sentrumsområdene, mens det i boligområdene hovedsakelig må brøytes og freses ut av vegen.

Det at snø kommer inn på eiendom som følge av brøyting av offentlig vei/veiområde, er som klar hovedregel innenfor tålegrensen etter nabolovens bestemmelser, med mindre brøytingen foregår på en uforsvarlig og etter omstendighetene lite hensynsfull måte.

I perioder med uvanlig stort snøfall vil tålegrensen for påførte ulemper etter naboloven kunne utvides – dvs. jo mer snø som faller og må flyttes/fjernes fra vegområdet av hensyn til vegtrafikken, trafikksikkerhet og fremkommelighet, desto større ulempe må naboer til veg måtte tåle som følge av brøyting.

Snø som kommer inn i hager eller innkjørsler kan inneholde strøsand eller salt, og det må også anses å ligge innenfor tålegrensen etter naboloven.

Kommunen har stor forståelse for at det kan oppleves irriterende for en grunneier å få snø brøytet eller frest inn på eiendommen. Av hensyn til fellesskapet ber vi om at grunneiere flytter denne snøen til andre steder på egen eiendom, og ikke ut i vegen eller i vegkryss. Når snøen blir liggende på en veg som nettopp er brøytet, skaper dette problemer og vanskelige forhold for de som ferdes på vegen.

Politivedtektene regulerer dette:

§ 3 - 9. Fare for takras

Når det er fare for at snø eller is kan falle ned fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet.

§ 4 - 2. Rydding av snø etter takras

Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is.

Der det kjøres med plog må man regne med å få snø inn i søppelskuret.

For å unngå dette anbefaler vi at søppelskur settes på venstre side i innkjøringen med åpning mot innkjøring, da vil snøspruten treffe baksiden av skuret. Når søppelskuret står på høyre side eller med fronten mot vegbanen så vil det av forståelige grunner komme snø inn i søppelskuret.

• Pass på ungene, snøhuler i vegkanten er farlige! Vi har forståelse for at det er spennende med store maskiner og blinklys, men det er ikke lett å få øye på små mennesker når brøytekantene er høye.
• Nå når det er høye brøytekanter, så må snøplogen ha litt fart for å kunne kaste snøen opp. Står dere, eller parkerer biler helt inn til vegen, må vi senke farten. Dette medfører at plogen ikke klarer å kaste opp snøen. Dere får snøen som ligger i vegbanen inn i innkjøringen, mer snø enn dere behøver.
• Tenk over hvor du parkerer. En bil i vegkanten vil kunne gi utfordringer for brøytemannskapet, og vil gi et dårlig brøyteresultat.
• Vendehammere i boligfelt kan være fristende å parkere på, men de er der for at store biler, også brøytebiler skal kunne snu. Ikke parker her!

Brøytemannskapet oppfordrer folk til å vise hensyn og slippe dem fram, husk at de er på vegen for deg.

Eventuelt erstatningsansvar for skade og ulemper ved snøbrøyting/fresing eller snørydding på offentlig veiområde forutsetter

1. at det foreligger et ansvarsgrunnlag (uaktsomhet eller overskridelse av tålegrensen etter naboloven),
2. at det påvises rettslig relevant årsakssammenheng mellom brøyting/fresing og skaden, og
3. at det kan dokumenteres et økonomisk tap som følge av skaden.

Dette er de tre hovedvilkårene for at erstatningsansvar skal kunne foreligge.

Erstatningskrav må fremsettes skriftlig av skadelidte snarest mulig etter at skaden er oppstått, og kravet må dokumenteres med blant annet bilder fra skadestedet og med så eksakt tidsangivelse som mulig for når skaden har skjedd. Det er den som krever erstatning som i utgangspunktet har bevisbyrden for at de tre hovedvilkårene for erstatningsansvar er oppfylt, herunder påviser/godtgjør de faktiske forholdene som erstatningskravet begrunnes med.

Aktuelle bestemmelser om erstatningsansvar på culpagrunnlag er skadeserstatningslovens § 2-1 nr. 1 om arbeidsgiveransvaret, og på objektivt grunnlag granneloven (naboloven) § 2, jf. § 10. Disse bestemmelsene er gjengitt nedenfor.

Også andre bestemmelser i de nevnte lovene kan komme til anvendelse ved vurderingen av fremsatte erstatningskrav.

Det forhold at naboer til offentlig vei får snø og annet inn på sin eiendom som følge av ordinær snøbrøyting/-fresing av veiområdet, er som klar hovedregel innenfor tålegrensen for ulemper og skader etter naboloven, forutsatt at arbeidet gjøres på en forsvarlig og etter omstendighetene tilstrekkelig hensynsfull måte. Sagt på en annen måte forutsettes det at eier av gjerder, hekker, trær, garasjer og andre innretninger på naboeiendom må tåle konsekvensene av normalt og forsvarlig vintervedlikehold av vei uten erstatning, og at kommunen eller utførende entreprenør ikke kan holdes ansvarlig dersom skade likevel skulle oppstå ved ordinær drift. Det er bare ved overskridelse av tålegrensen at erstatningsansvar er aktuelt etter naboloven.

Ved unormalt store snøfall eller når det kommer unormalt mye snø over lengre tid, oppstår ekstra utfordringer for veimyndigheten for å kunne opprettholde tilfredsstillende fremkommelighet og trafikksikkerhet. Under slike forhold må naboer til vei tåle enda mer av ulemper og skader enn det som gjelder under mer normale eller moderate vinterforhold. Tålegrensen etter naboloven er med andre ord tøyelig/flyttbar avhengig av de til enhver tid konkrete, foreliggende omstendigheter, jf. vurderingskriteriene i naboloven § 2, 2., 3. og 4. avsnitt.