Mistanke om demens?
Er du bekymret for demens? Ta kontakt med fastlegen!
Mange kvier seg for å oppsøke lege fordi de er redde for en diagnose, men ingenting blir bedre av å vente. Utredning bør starte tidlig; det er viktig å finne ut om symptomene skyldes annen sykdom. Og om det er demens – for å sette i gang god behandling og støtte så tidlig som mulig.
Utredningen starter hos fastlegen, gjerne med pårørende tilstede. Fastlegen avgjør om det skal settes i gang en demensutredning, i samarbeid med kommunens demenskoordinator/demensteam eller om pasienten bør henvises til spesialisthelsetjenesten for utvidet utredning.
Fastlegen innhenter sykehistorie, undersøker pasienten, tar blodprøver og henviser til MR eller CT av hodet. Demenskoordinator/demensteam gjør kartleggingen med diverse tester som regel i hjemmet, dette for å gi et best mulig utgangspunkt for testingen.
Tilstander som utredes av spesialisthelsetjenesten:
- Personen er under 65 år
- Personer med rask sykdomsutvikling
- Personer som har store utfordringer knyttet til atferd
- Personer med utviklingshemming
Henvisning til spesialisthelsetjenesten gjøres av fastlegen.
Tidlige tegn og symptomer
Hvis dagligdagse oppgaver har blitt en utfordring, skal man ta symptomene på alvor. Som stadig å glemme avtaler, hva noen heter eller hvor ting ligger. Evnen til å konsentrere seg kan bli dårligere og det er vanskelig å fullføre arbeidsoppgaver. Listen under forteller hva som er normalt, og hva som forbindes med demens.
Det er vanlig å glemme kollegers navn, beskjeder eller avtaler, for senere å komme på dem, og det er vanlig å skrive huskelister.
Personer med demens kan glemme noe de nylig har lært, viktige datoer og hendelser eller stille de samme spørsmålene om og om igjen.
Å bruke nye apparater eller redskaper, som pc eller mobiltelefon, kan være en utfordring for de fleste.
For personer med demens har flere dagligdagse gjøremål blitt et problem, og de klarer ikke lenger bruke apparater de tidligere mestret.
Alle kan ha problemer med å finne de riktige ordene innimellom.
Personer med demens kan glemme helt enkle ord, gå i stå midt i en samtale, bruke ord som er meningsløse i sammenhengen og gjenta ord eller utsagn uvanlig mange ganger.
Det er normalt å være usikker på hvilken dato det er eller ha problemer med å finne fram på ukjente steder.
Personer med demens kan bli i tvil om årstider, hvor de befinner seg, hvordan de kom seg dit eller glemme veien hjem.
Mange kan glemme å ta med genser, jakke eller refleks en kjølig og mørk kveld.
Personer med demens kan gå i butikken i morgenkåpen eller gå ut i snøen med tøfler på.
Det kan være vanskelig å ha full kontroll på regninger og egen økonomi.
For personer med demens kan tall og enkle regnestykker bli uforståelige, de får problemer med nettbanken og med å forutse og følge opp faste utgifter.
Alle mennesker roter bort nøkler og lommebøker fra tid til annen.
Personer med demens kan legge gjenstander på fullstendig feil sted, som strykejern i kjøleskapet og armbåndsur i sukkerkoppen. De har ingen forklaring på hvorfor tingene ble plassert der, og kan noen ganger anklage andre for å ha stjålet det som er lagt feil.
Alle opplever svingninger i humøret. Det er en del av det å være menneske.
Personer med demens har en tendens til raskere humørsvingninger, uten åpenbar årsak.
Det er normalt å ha dårlige dager innimellom og å bli irritert når vaner og rutiner brytes.
Personer med demens kan utvikle dramatiske endringer i væremåte, plutselig eller over tid. En som tidligere var ubekymret og sorgløs, kan bli sint, mistenksom eller engstelig uten åpenbar grunn. Ikke sjelden kan personen med demens høre eller se ting som ikke er virkelig eller ha uriktige forestillinger om at ting er stjålet eller at partneren er utro.
Det er normalt å gå lei av husarbeid, jobb eller sosial omgang. De fleste vil imidlertid opprettholde en interesse for slike aktiviteter, og kanskje få gnisten tilbake etter hvert.
Personer med demens forblir uinteresserte og uengasjerte i aktiviteter de tidligere satte pris på.
Demensomsorgen i Vestre Toten kommune
Kommunen arbeider etter nasjonalfaglig retningslinje om demens og ønsker å bidra til mer åpenhet om demens og utvikling av demensomsorgen i kommunen.
Demenskoordinator bidrar med informasjon i form av intern og ekstern undervisning, forelesning og deltar i ulike arenaer som kan fremme informasjon rundt demens. Gir råd, veiledning og koordinerer tjenester til mennesker med demens og kognitiv svikt og deres pårørende.
Det er fokus på forebygging med folkeopplysning ovenfor kommunens innbyggere. Demenskoordinator bistår fastleger med demensutredning og tilrettelegger for at den enkelte og pårørende skal få mulighet til å leve et best mulig liv med en demenssykdom. Målet er å sikre tidlig innsats og rett tiltak til rett tid. Det samarbeides med frivillige og andre aktører, og har fokus på alt fra velferdsteknologi til omsorg ved livets slutt.
Kontaktinformasjon
Demenskoordinator Mette Grøtberg Ruud
Adresse: Vestre Toten rådhus, Kirkevegen 8, 2830 Raufoss
Kontaktinformasjon for Vestre Toten demensforening
- Leder: Kjell R. Elnæs, tlf. 908 49 624, kjell.roar@elnaes.com
- Nestleder: Siss Løkken, tlf. 45637407, silokken@bbnett.no
- Kasserer: Randi M. Huse, tlf. 909 97 208, randi.huuse@live.no
- Sekretær: Liv Karin Kval, tlf. 414 00 201, liv-karin.kval@vestre-toten.kommune.no
- Styremedlem: Lise A. Østby, tlf. 916 43 782, werneo@online.no
- Styremedlem: Per Harald Aandstad, tlf. 412 26 094, perharaldaandstad@hotmail.com
Brosjyre