Rapporten fra innbyggerundersøkelsen er klar

Målet med undersøkelsen er å gi våre folkevalgte et kunnskapsbasert grunnlag for å vurdere et eventuelt videre arbeid om kommunesammenslåing.

13 451 personer svarte på undersøkelsen. Her er resultatene.

Hvem svarte?

Kjønnsfordeling

Det er en jevn fordeling av kvinner og menn. Med begge kjønnene på 50 prosent. 53 respondenter har svar annet/ønsker ikke å svare.

Aldersfordeling

• Aldersgruppene 60+ år og 40 til 59 år er begge representert med 38 prosent.
• Aldersgruppen 25 til 39 år utgjør 18 prosent av respondentene.
• De under 25 år utgjør 7 prosent av respondentene.

Geografisk tilhørighet

• 42 prosent av respondentene er fra Gjøvik.
• Østre Toten har 32 prosent av respondentene.
• Vestre Toten har 26 prosent.

Hovedfunnene

Høy bevissthet om sammenslåingsprosessen

91 prosent av innbyggerne i regionen har hørt om at Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten har startet et arbeid for å vurdere en mulig sammenslåing.

Kjennskapen er høyest blant eldre aldersgrupper og i Østre Toten (93,3 prosent), mens kjennskapen er lavest i Gjøvik (89 prosent) og blant innbyggere under 25 år (38 prosent har ikke hørt om det).

Aviser er den viktigste informasjonskilden

Blant respondentene som har hørt om arbeidet, oppgir flest at de har fått informasjon fra aviser (54,6–58,4 prosent). Blant de yngste (under 25 år) nevnes «bekjente» og «annet» oftere enn tradisjonelle kanaler.

God opplevd tilhørighet til nærmiljøet

74,2 prosent av innbyggerne svarer at de har sterk eller svært sterk tilhørighet til nærmiljøet sitt. Østre Toten skårer høyest med 78 prosent. Eina i Vestre Toten og Snertingdal i Gjøvik utmerker seg med sterk lokal tilhørighet.

Varierende tilhørighet til egen kommune

66,9 prosent har sterk eller svært sterk tilhørighet til kommunen sin. Østre Toten har høyest andel (72,9 prosent), mens Vestre Toten har lavest (60,8 prosent). I både Gjøvik og Vestre Toten øker tilhørigheten med alderen, mens Østre Toten skårer høyt blant både unge og eldre.

Moderat regional tilhørighet

62,2 prosent av respondentene oppgir sterk eller svært sterk tilhørighet til regionen (Gjøvik/Toten), med små forskjeller mellom kommunene.

Tilgjengelighet og tjenester avgjørende for trivsel

Respondentene trekker frem tilgjengelighet og tjenester som viktigst for trivsel i lokalsamfunnet, etterfulgt av kommunale tjenester og nærhet til naturen. Trygghet er det mest brukte enkeltordet. Unge vektlegger fritid og aktiviteter, mens eldre prioriterer tilgang til tjenester.

Natur gir størst lokal stolthet

På tvers av kommuner, kjønn og alder nevnes naturen oftest som kilde til lokal stolthet. Deretter varierer det: landbruk i Østre Toten, næringsliv i Vestre Toten og kultur i Gjøvik. Kvinner løfter frem helse- og omsorgstjenester, menn fremhever næringslivet.

Gode tjenester, attraktivitet og økonomisk robusthet er viktigste mål

32,3 prosent mener at gode og likeverdige tjenester er det viktigste målet for en fremtidig kommune, etterfulgt av attraktivitet for nye innbyggere og økonomisk robusthet. På tvers av tilhørighetsnivå er gode tjenester det som nevnes oftest.

Økonomi og eldreomsorg oppfattes som de største utfordringene

Når respondentene blir bedt om å peke på utfordringer for kommune-Norge fremover, nevnes økonomi, eldreomsorg og helse oftest.

Lav opplevelse av påvirkningsmulighet

Bare 22,7 prosent mener de har mulighet til å påvirke kommunen. Kvinner og unge er mer usikre eller negative til egen påvirkningskraft. Lokale variasjoner finnes – Lena skårer høyest i Østre Toten, mens Snertingdal i Gjøvik har flest som føler de ikke kan påvirke.

SMS og e-post foretrukne informasjonskanaler

SMS nevnes oftest som ønsket kanal for å bli informert om kommunale prosesser (22,5 prosent), etterfulgt av aviser og e-post.

E-post og telefon foretrukne kommunikasjonskanaler med kommunen

Respondentene ønsker primært å kontakte kommunen via e-post eller brev. Telefon er nummer to. Digital kommunikasjon er mest foretrukket i Gjøvik (28,6 prosent).

Helse- og omsorgstjenester og infrastruktur er viktigst i hverdagen

Når respondentene blir bedt om å krysse av for de viktigste kommunale tjenestene i hverdagen, nevnes helsetjenester oftest (28 prosent), etterfulgt av infrastruktur og kultur/idrett/fritid.

Nærhet til barnehage og hjemmetjenester vurderes som viktigst

På spørsmål om hvor viktig det er at kommunale tjenester er nært der man bor, skårer barnehage (4,58), hjemmetjenester (4,48), grunnskole og omsorgssenter høyest i snitt. Helsetjenester skårer 4,34 i snitt. Yngre vurderer nærhet viktigere enn eldre.

Få har nylig vært i kontakt med kommunen fysisk eller per telefon

48 prosent mener det er enkelt å komme i kontakt med kommunen, men bare 7,5 prosent har vært på rådhuset det siste året, og 17,1 prosent har aldri ringt kommunens sentralbord.