Samarbeid om inkluderende praksis

Felles rutine og plan for samarbeid om inkluderende praksis, spesialpedagogisk hjelp og individuelt tilrettelagt opplæring i Vestre Toten kommune

Foreløpig utgave, sist revidert: 1.08.2024

Verdier

Ved handlinger og avgjørelser som gjelder barn/elever, skal det som er best for barnet/eleven være et grunnleggende hensyn (Barnehageloven rev. 22. §3, Opplæringslova 2024, §10-1).

Verdiplakat, grunnskole. - Klikk for stort bildeVerdiplakat, grunnskole.

Barna, elevene og deltagere i forberedende opplæring for voksne har rett til medvirkning (Barnehageloven rev. 22 § 3, Opplæringslova 2024, §10-2 og §20-1).

Barnehagen og skolen har plikt til samarbeid med foreldrene/foresatte om barnehagetilbudet og om opplæring (Barnehageloven rev. 22 §3-5, Opplæringslova 2024, §10-3). Elevene og deltagerne i forberedende opplæring har rett til medvirkning i alt som gjelder de selv og rett til å uttrykke meningene sine fritt. Elevene og deltagerne skal bli hørt og det skal legges vekt på meningene deres etter alder og modning.

Lovgrunnlag barnehage

Retten til spesialpedagogisk hjelp i førskolealder/barnehage er hjemlet i Barnehagelovens §31. I tilfeller der personalet i barnehagen vurderer at et barn kan ha behov for spesialpedagogiske tiltak kan det være aktuelt å sette i gang et mer systematisk dokumentasjons- og vurderingsarbeid. Det kan være egnede observasjonsskjema og/eller kartlegginger/tester. Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage. Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter (Barnehageloven, rev. 22, §31).

Før det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering og fattet vedtak skal det innhentes samtykke fra barnets foreldre. Foreldrene/foresatte har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før det fattes vedtak. Tilbudet om spesialpedagogisk hjelp skal så langt som mulig utformes i samarbeid med barnet og barnets foreldre/foresatte, og det skal legges stor vekt på deres syn (Barnehageloven, rev. 22, §32). Før kommunen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det foreligge en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten (PPT) av om barnet har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp (Barnehageloven, rev. 22, §34).

Barn under opplæringspliktig alder som har tegnspråk som førstespråk, eller som etter en sakkyndig vurdering har behov for tegnspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Retten gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage. Kommunen skal oppfylle retten til tegnspråkopplæring for barn bosatt i kommunen. Før kommunen fatter vedtak om tegnspråkopplæring, skal det utarbeides en sakkyndig vurdering fra PPT (Barnehageloven, rev. 22, §38).

Barn som helt eller delvis mangler funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), skal få bruke egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidler i barnehagen. Spesialpedagogisk hjelp etter §31 inkluderer nødvendig opplæring i bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon (Barnehageloven, rev. 22, §39, 2. ledd).

Lovgrunnlag skole og forberedende opplæring for voksne (FOV)

Kommunen har plikt til å legge til rette for at opplæringen i grunnskolen og i den forberedende opplæringen for voksne er tilpasset, det vil si at elevene/deltagerne får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, -uavhengig av forutsetninger, og at alle elever/deltagere skal få utnytte og bruke evnene sine (Opplæringslova 2024, tilpasset opplæring §§11-1 og 19-5). Når det skal vurderes hva som vil være tilfredsstillende utbytte er Overordnet del av læreplan (verdiene) og kompetansen som eleven/deltageren kan forventes å ha på et gitt tidspunkt i opplæringen etter kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) vurderingsgrunnlaget.

Eleven/deltageren har rett på individuelt tilrettelagt opplæring (I.T.O.) hvis han/hun trenger det for å få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen (Opplæringslova, 2024 §§11-6, 19-5). Før kommunen avgjør om en elev/deltager har krav på individuelt tilrettelagt opplæring (opplæringsdelen) skal det innhentes sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten (PPT). PPT skal ta standpunkt til om eleven/deltageren trenger individuelt tilrettelagt opplæring (opplæringsdelen). Dersom vedkommende også trenger personlig assistanse (Opplæringslova, 2024 §11-4) og/eller fysisk/teknisk tilrettelegging (Opplæringslova, 2024 §§11-5, 19-5), så skal PPTs sakkyndige vurdering gi en helhetlig vurdering av hvilken tilrettelegging eleven trenger (Opplæringslova 2024, §11-7).

Overordnet del i LK20 gjelder for opplæringen så langt det passer for voksne. Læreplanene for voksne (FOV) danner rammen for opplæringstilbudet for voksne med vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring etter §§ 11-6 og 19-5 (Offentlig høring av læreplaner (hkdir.no). Deltagere i den forberedende opplæringen for voksne som har særlige behov for opplæring for å kunne holde vedlike *grunnleggende ferdigheter har rett til slik opplæring (Opplæringslova 2024, §19-6). *«Grunnleggjande dugleik er i denne samanheng meint å dekkje ADL-trening (opplæring i daglege gjeremål), grunnleggjande kommunikasjonsdugleik, grunnleggjande lese- og skrivedugleik, motorisk trening og liknande.» (Ot. prp. nr. 46 (1996-1997) s. 169).

Barnehagesjefen eller rektor fatter enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp/ individuelt tilrettelagt opplæring (Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 2 og Kap IV, V og VI) (lovdata.no).

Hver barnehage og skole har kontaktpersoner i PPT. I skolen er PPT nærværende i 1-2 dager i uka. Det er en spesialpedagogisk koordinator i hver skole.

Forebygging og tidlig innsats

Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud.

Plikten til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser. Kommunen fatter vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne (Barnehageloven, rev.22, § 37).

Tiltaksmodell

Illustrasjon for tiltaksmodell for spesialpedagogisk hjelp og individuelt tilrettelagt opplæring - Klikk for stort bildeTiltaksmodell for spesialpedagogisk hjelp og individuelt tilrettelagt opplæring

NIVÅ 1: God kvalitet i barnehager og skoler
Det viktigste i dette nivået er god kvalitet i barnehager og i klasserom. Aktiviteten må være basert på forskningsbasert kunnskap og er avhengig av kompetente lærere og ansatte. Alle barn eller elever som blir vurdert til å være i risiko får hjelp der de er.

NIVÅ 2: Målrettede tiltak
Mer intensiv hjelp i form av små-gruppe tiltak og dette bør gis over en viss tid. Barn/elever som viser liten utvikling/framgang skal ha enda mer intensiv hjelp (trinn 3/ nivå 3).

NIVÅ 3: Spesialpedagogisk hjelp/ individuelt tilrettelagt læring/opplæring

Nivå 1

Prinsippet om tilpasset opplæring gjelder alle elever (Opplæringslova, 2024 § 11-1). Skolen vurderer elevens læringsutbytte. Enkle tiltak for noen elever. Skolen angir hvilke elever trenger tidlig innsats på nivå 2.

Tilrettelegging på nivå 1

For barn med nedsatt funksjonsevne skal kommunen sikre at de får et egnet tilrettelagt opplæringstilbud (Barnehageloven, rev. 22, §37).

Barn som helt eller delvis mangler funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) skal få bruke egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidler i barnehagen (Barnehageloven, rev. 22, §39, 1. ledd).

Rettigheter som gjelder for alle elever i grunnskolen og alle voksne deltagerne i forberedende opplæring for voksne:

  • Inkluderende praksis/ inkluderende opplæring (Barnehageloven rev. 22, Opplæringslova, 2024, Rammeplan for barnehagen,2017 og Overordnet del av Kunnskapsløftet 2020).
  • Opplæring i og på norsk tegnspråk (Opplæringslov, 2024, §§ 3-4 og 19-9).
  • Opplæring i punktskrift (Opplæringslov, 2024, §§3-5 og 19-10).
  • Særskilt språkopplæring (Opplæringslov, 2024, §§3-6 og 19-8).
  • Tilpasset opplæring og tilfredsstillende utbytte ut fra forutsetninger og evner (Opplæringsloven 2024, tilpasset opplæring §§ 11-1 og 19-5).
  • Alternativ og supplerende kommunikasjon (Opplæringslov 2024, §§ 11-12 og 19-7).
  • Barnehagen og skolen vurderer barnets utvikling og læring/ elevens læringsutbytte og ved tvil drøfter de det med PPT. Enkle tiltak for noen barn/elever/deltagere.
  • Barnehagen og skolen alene, eller sammen med PPT vurderer hvilke TILTAK som settes inn på nivå 2 og/eller 3.

Ansvarfordelingen under er hentet fra Kvalitetssystem for spesialpedagogiske tiltak (før 2024)

Nivå 2

Tilpasset og tilfredsstillende utbytte ut fra forutsetninger og evner (Opplæringslov, 2024, §§ 11-1, 11-2 og §19-5)

Personalet i barnehagen/skolen/den forberedende opplæringen for voksne drøfter saken anonymisert eller etter samtykke med TIT/logopeder/PPT, (Tilmelding til PPT (PDF, 497 kB), «Forebyggende og tidlig innsats»). I barnehagen/skolen analyseres problemstillingen ved hjelp av pedagogisk analyse / LP modellen.

Barnehagen/skolen/den forberedende opplæringen for voksne kan konkludere denne fasen med at barnet/eleven/deltageren ikke har behov for spesialpedagogisk hjelp/individuelt tilrettelagt opplæring. I de tilfeller hvor barnehagen/skolen/den forberedende opplæringen for voksne gjør undersøkelser på bakgrunn av at foreldrene/foresatte/deltager har bedt om det, betraktes henvendelsen som en søknad om spesialpedagogisk hjelp/individuelt tilrettelagt opplæring. Hvis undersøkelsene konkluderer med at barnet/eleven/deltageren ikke har behov for spesialpedagogisk hjelp/individuelt tilrettelagt opplæring vil vedtaket være et enkeltvedtak, jfr. forvaltningsloven §2. Foreldrene/foresatte/deltager vil i disse tilfellene ha rett på sakkyndig vurdering fra PPT og barnehagen/skolen innhenter samtykke og tilmelder til PPT (tilmeldingsskjema til PPT delen sakkyndig vurdering, pedagogisk rapport barnehage, pedagogisk rapport skole).

Foreldre/ foresatte/deltager har muligheter til kontakte PPT direkte.

Nivå 3

Tilmelding til PPT for sakkyndig vurdering (Tilmelding til PPT, (PDF, 497 kB) sakkyndig vurdering, pedagogisk rapport barnehage (PDF, 453 kB)pedagogisk rapport skole (PDF, 450 kB)).

PPT utarbeider sakkyndig vurdering om spesialpedagogisk hjelp (Barnehageloven, rev. 22 § 31) eller individuelt tilrettelagt opplæring (I.T.O.) dersom elev/ deltager trenger det for å få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen (Opplæringslova, 2024 §§11-6 og19-5). Sakkyndig vurdering inneholder vurdering av årsaker og vurderinger av tiltak.

Dersom eleven/ deltageren også trenger personlig assistanse (Opplæringslova, 2024 §11-4) og/eller fysisk tilrettelegging eller tekniske hjelpemidler (Opplæringslova, 2024 §§11-5, 19-5), så skal PPTs sakkyndige vurdering gi en helhetlig vurdering av hvilken tilrettelegging som trengs (Opplæringslov 2024, §11-7).

Deltagere i den forberedende opplæringen for voksne som har særlige behov for opplæring for å kunne holde vedlike *grunnleggende ferdigheter har rett til slik opplæring (Opplæringslova 2024, §19-6). *«Grunnleggjande dugleik er i denne samanheng meint å dekkje ADL-trening (opplæring i daglege gjeremål), grunnleggjande kommunikasjonsdugleik, grunnleggjande lese- og skrivedugleik, motorisk trening og liknande.» (Ot. prp. nr. 46 (1996-1997) s. 169)

Samarbeid

Barnehagen, skolen, skolefritidsordninga (SFO), den forberedende opplæringen for voksne og PPT skal samarbeide med andre tjenesteytere hvis samarbeid er nødvendig for å gi barnet/eleven/deltageren et helhetlig og samordnet tjenestetilbud (Prop. 100L – 20-21).

Det er en plikt for barnehagene, skolene, SFO, den forberedende opplæringen for voksne og PPT til å samarbeide om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan (Barnehageloven, rev. 2022 §2b, Opplæringslova 2024, §24-1 og kap. 18).

Kommunen skal samordne tjenestetilbudet. Ved behov skal kommunen avgjøre hvilken kommunal tjenesteyter som skal ivareta samordningen. Hvis det er oppnevnt barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a, skal koordinatoren sørge for samordning av tjenestetilbudet gjeldende elever.

Barnehagen, skolen, SFO, den forberedende opplæringen for voksne og PPT skal samarbeide med andre tjenesteytere slik at alle tjenesteyterne kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift.

Reglene etter kap. 18 gjelder for voksne deltagere som har rett til forberedende opplæring for voksne (Opplæringsloven, 2024).

For fosterbarn som får spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning/ nå I.T.O. utenfor kommunen betaler bostedskommunen etter avtale. Bostedskommunen fastsetter omfanget av den spesialpedagogiske hjelpen/spesialundervisningen etter sakkyndig vurdering fra vertskommunen.

Bostedskommunen er den kommunen der foreldrene, eller den av foreldrene som har omsorgen for barnet, bor (Forskrift til opplæringsloven § 18-1 først ledd bokstav a og bokstav e, forskrift til Opplæringslova fra før 2024, Forskrift om ansvar for spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder (lovdata.no)

Det avholdes planleggingsmøter i barnehagen og i skolen med barnehagesjef/rektor, PP. rådgiver, PPT-leder og kommunens skoleadministrasjon for å oppsummere, forberede sakkyndig vurdering, forberede enkeltvedtak, sikre likeverdighet og avklare samlede ressursbehov.

Ca. 1. februar møtes PP-leder og representanter fra den forberedende opplæringen for voksne vedrørende individuelt tilrettelagt opplæring.

Årshjul, barnehage

Illustrasjon av et årshjul gjeldende barnehagetjenesten - Klikk for stort bilde

PDF-dokument: Årshjul, barnehage (PDF, 128 kB)

Årshjul, skole

Illustrasjon av årshjul for skoletjenesten - Klikk for stort bilde

PDF-dokument: Årshjul, skole (PDF, 121 kB)